Tid for å kvinne seg opp!

01.02.2013 - 11:26 6 kommentarer
Først vil jeg bare si at det er helt enormt fantastisk at nesten 20.000 mennesker klikket seg inn på bloggen min i går!

Tilbakemeldingene på innlegget om min avasjon for fellesdusjing har vært enorme og jeg har gjort meg opp en hel del tanker om dette med å ha et kommentarfelt eller ikke. For i mitt første møte med kommentarfeltet må jeg si at jeg har gått inn og ut av småsjokk og overvelmende glede.

Dette skal jeg skrive litt mer om senere i dag for MAKAN til overvelmende mange som kjenner seg igjen både litt, endel og 100%! Det er jo flott for en helt fersk blogger.

Så er det alle de som egentlig ikke skjønner hva jeg peset med gjennom hele barndommen, men som forstår at noen sliter med ditt og andre sliter med datt. Og til sist et knippe mennesker som ble så provosert og irritert av min barndomsangst at de fikk behov for å hisse seg opp og dokumentere sin forakt for andres engstelser.

Jeg er stor fan av å la kommentarfeltet stå åpent så langt det ikke blir truende eller skummelt eller helt over the top usaklig og provoserende, så fortvil ikke. På bloggen min kan dere slenge nesten så mye dritt dere bare vil.

Men dere kommer bare til å inspirere meg til å skrive om dere. Åååhh, HERREGUD så provosert jeg ble av et par av tilbakemeldingene jeg fikk her i går. Folk som mener at en 7-åring med komplekser er pysete for eksempel. Jeg har ett og annet og melde den veien. Mildt sagt.

Jeg hytter med denne neven til alle som sparker nedover.

Hvordan forholder andre seg til din angst?

Hva er det mest sårende du har fått høre når du åpener deg til noen?

Hvorfor er det så vanskelig å sette seg inn i andres engstelser om man ikke har de selv?

Dette skal jeg skrive litt mer om i ettermiddag, så stay tuned!

6 kommentarer

Caroline (@CarolineJoh)

01.02.2013 kl.12:05

Jeg var en av de som leste bloggen din i går (eller jeg følger deg), og som er enig. Jeg kjente meg vel godt igjen, egentlig. Hos oss er det 50/50 om folk dusjer etter gym eller ikke, så jeg slipper, og hadde de sagt at jeg måtte, ville jeg likevel lurt meg unna. Hadde forøvrig ikke gym på nesten hele ungdomsskolen, men det hadde ikke med garderoben å gjøre. P.S. Fulgte med på Forbindelser - du virker som en bra person!!:)

Janina

02.02.2013 kl.11:17

Vel... jeg begynte vel å mistrives på ungdomsskolen, fordi jeg gikk på en avdeling på skolen. Og på denne avdelingene, var det jeg og en til som var normale, eller mest normale. Greit, vi hadde vårt, men det er en annen del av historien. Problemet var da lærerne og elevene skulle dusje SAMMEN! Fordi dette var en avdeling, trengte jo noen hjelp, selvfølgelig. Jeg følte meg ALDRI konfortabel etter det. Det eneste jeg kan føle meg konfortabel med er å dusje med typen(er faktisk da det ikke er kjedelig å dusje). Og når vi snakka om at noen trengte hjelp... en av lærerne hang over skuldra mi, for å passe på at jeg vaska meg i skrittet, og ikke bare under armene.

Uheldigvis på videregående, så tok de ikke tak før etter det første halve året, hvor jeg hadde gjemt meg på toalettet for å bytte, og ALDRI dusja. Når de lurte på hvorfor, sa jeg "Bruk hodet!" .... uheldigvis var de litt for seine, jeg gadd ikke benytte dusjen de sa jeg kunne bruke, bare rommet til å bytte i xD

Susanne K

02.02.2013 kl.19:56

You are good! Grattis med pangsatrt, jeg gleder meg til fortsettelsen!!

Martine

05.02.2013 kl.00:16

Folk ler alltid av min angst for føtter og gjør alt for at deres føtter skal være borti meg på et eller annet vis..

Tim

11.07.2013 kl.22:56

Hey. Jeg liker morsomme, samfunnskommenterende og "ærlige" blogger, og følger litt med på deg her. Ser at du ber om å slippe kommentarer om dysleksi og tastefeil og sånn, og det slipper du i hvertfall fra meg. Men jeg ser noen ord som jeg rett og slett tror du har misforstått (og sånt kan jo være greit å få rettet på siden du er journalist med ønske om å være synlig på nettet). Du bruker ordet "avasjon" flere ganger, men det ordet finnes ikke. Jeg tror du mener "aversjon". Du skriver også "overvelmende", som kan virke som en slags fornorsking av engelske "overwhelming". Vi sier "overveldende" i Norge. Det var det jeg fant i dusjeinnlegget :) Kanskje er det mer. Kanskje er det totalt uinteressant for både deg og bloggleserne. Kanskje er det jeg som er teit nå, og ikke tar den bitende sarkasmen mellom linjene. Da vil jeg straks unnskylde, og føle meg gammal og forbigått. Stå på videre med internett og alt!
TJ

suzifer667

28.07.2013 kl.23:48

Topp tilbakemelding <3 Overveldende. Averjson. Mottatt i hjerne som er låst fast i noen ord som ikke finnes, Hahaha

Skriv en ny kommentar

hits