Blogg

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Felbergs armhuler

Altså.... I dag er jeg syk og pjusk. Sov litt etter å ha levert sønnen min i barnehagen og våknet opp av å lese en helt ellevil sak i VG. De kunne altså rapportere at etter forrige ukes Stjernekamp kunnne folkedypet melde at de fant en av dommerene (og også verdens tøffeste) fyr samt rockeleksikon sitt antrekk for frastøtende.

Dette antrekket må altså vekk fra lørdagsunderholdningen til NRK da det ble funnet FRASTØTENDE på enkelte seere.

Jeg gjentar FRASTØTENDE. Tomas Felberg hadde kledd seg helt riktig han. I funkens navn hadde han tatt på seg noe så funky som en singlet med kan svette og frese rundt i. Ikke at Felberg verken svettet eller freste rundt noe sted. Han er også den beste av alle dommerene. Det er synd at folk mest sannsynlig ikke har nok kunnskap til å skjønne halvpartene av de helt fabelaktige musikkrefereransene han kommer med.Om Mona (ære være den fantastiske dama) dukker opp med knallrød lebestift og litt utringning blir det ingen klagestorm- og godt er faen meg det. Men når Felberg stiller i SINGLET går folk av skaftet?

Støtende var kanskje det korrekte ordet. Et støtende antrekk. Det er jo nesten verre enn frastøtende. Armpitsa til Felberg er støtende mens cameltoen og tittsa og resten av huden bortsett fra kjønnshåra til de kvinnelige deltagerne er helt på greip. Norge på sitt aller mest FUCKINGS SCHTØGGESTE!!! Jeg elsker en mann i en fet wifebeater!

Hvis ikke dette er et STØTENDE øyeblikk fra Stjernekamp så vet ikke jeg.

Det er mange flere å ta av. Stjernekamp er kanskje ikke merst beryktet for å vise like mye hud som "Skal vi danse" der jentene skamløst kler seg i motbydelige danskekjoler som viser alt utenom de indre kjønnsleppene, men hvis standarden er at en manns bare armer er støtende vil jeg gjerne påpeke et par andre Stjernekampantrekk jeg også har funet mer enn støtende. Direkte grusomme.

Jeg synes jeg skimter en bar mage, et snev av vagina og en potensiell brystvorte.

Denne her er også noe jeg vil si at jeg godt kunne sluppet å få i fleisen midt i lørdagspizzaen.

ET HELT LÅR.

Og hva med dette utyske av et antrekk??

Jeg ser konturene av Tor Endresens penis for svarte!

And it goes on....

NO caption needed- Cameletoe.

Ugha bugha

Hvordan båger de å vise overvektige vokalister på TV- Vet de ikke at folk synes fett er STØTENDE?

Gulp.-....

Jeg ser en mann med T-skjorten brettet på en særdeles usømmelig måte. Jeg burde vemmes. (men det gjør jeg altså ikke.)

OOOOOOOG....

Hm

HU rir på en usynlig elektrisk maskinell dildo. Dette må litt spesielle preferanser til for å se, men det er det hun gjør.

pf.....

Jeg stemmer for et stor dundrende HURRA for singleten til Thomas Felberg. Den er et fashionstatement dere burde ha kunnskap nok i skallen til å forstå.

KLEM

Suzie

Bisarro Bornstein

Jeg vet ikke så mye om Bloggeren Helle Bornstein. Annet enn at jeg så henne på God Kveld Norge en gang der hun viste hvordan Tone Damli trente rumpemuskulatur. Dette innnebærer mest sannsynlig at hun er PT og også PT`n til en av norges mest ettertraktede kropper. I dag leste jeg et blogginnlegg Helle hadde skrevet. Og det blogginnlegget var mildt sagt JÆVLA IRRITERENDE. Nok en overtrent moralens vokter som lever og ånder for å stramme inn og stramme opp kroppen sin, med både dietter og treningsregimer som tillater seg å dra den motbydelige sammeligningen om hvor sårt det er å være for tynn. Som om det er noe i nærheten av det samme som å være for tykk.

Hun stiller et undrende spørsmål: hvor ofte hører man egentlig "Så feit du ser ut har du lagt på deg?"

Svaret er: hele jævla tida. Og du trenger ikke være feit heller. Du kan bare IKKE være tynn, så kommenterer fulle folk og barn og presten og kjerringa kroppen din med de vondeste kommentarer. Hvis du ikke er eller har vært verken sexylubben eller bælfeit så kan du jo ikke vite hvor ofte man hører den slags? Akkurat som vi vanlige dødelige ikke kan vite hvor sårt det svir når en PT får kommentarer på at hun er for tynn. Men hey: jeg skal ikke bare være et agrresivt svin her: jeg er inneforstått med at det ikke er noe hyggelig å få kommentarer på kroppen sin uansett form og farge. Men bare for gud skyld slutt å sammelign  de slankes lidelse med de tykkes. For det er en skam å være feit. Og det er en bragd å være slank.

Se mitt beste ikke-ironiske "her er jeg mens jeg er pen og eter fried chicken" pose.

Ja. dette må desverre dere naturlige tynne også slite med. Folk er opptatt av kropp og innbiller seg at det er greit å påpeke, komplimentere eller stirre. Dette er det altså ikke. Tynn eller tykk. La folk nå for GUDS skyld sitte med det skroget de er født med uten å bland deg. Og det er nettopp dette vonde punktet Helle flagger med. Hun bare er så tynn. Hun har alltid slitt med å opp i vekt, og så straffes hun for det i tillegg. Folk som kaller henne tynn. Det må svi no JÆVLIG. Sikkert av misunnelig tjukkaser. Herregud kvinne. Du står i bru på EN HÅND i kondomdress på bloggforsidebildet ditt. Hvor jævlig kan du ha det med deg selv?

Som trøst vil jeg gjerne minne alle skrinne, treningsnarkomane eller naturlige tynne der ute som ikke lider av dødelige sykdommer eller chrons-syndrom om at samfunnet hyller dere. Deres naturlige slankhet beundres av absolutt alle uten spesielle sexuelle preferanser og dere fremstår som mennesker med viljestyrke og karakter. Neste gang noen kommenterer den tynne kroppen din så vær så snil og prøv å tenk på det. Hadde du vært lubben hadde folk tenkt at du var en veik, fråtsende latsabb uten ryggrad som lå på ryggen døgnet rund og måka ostesmørbrød i nebbet. Noe jeg personlig liker å gjøre med jevne mellomrom.

Jeg har for øvrig innsett etter å ha lest blogginnlegget hennes at det er helt helt marked der ute som jeg kan tjene grove penger på. Tynne jenter som vil bli tjukkere, men som bare ikke får det til.

Mitt nye anti-PT firma Suzies Fatcamp er nå tilgjengelig og det er bare å kontakte meg via Facebook om du lurer på hvordan du skal gå opp i vekt. Her er uansett et gratis tips:

Spis flere kalorier enn du forbrenner

NEI TIL EKSTREMISTER!

Møt opp utenfor Stortinget i morgen kl.16.30! Viktig for oss i gruppen "Stop Execution in Iran" at så mange som mulig kommer! Vanligvis pleier vi å samle underskrifter og sende tilbåde FN og UD mot de enormt høye henrettelsestallene i Iran, men i morgen retter vi blikket mot Irak/Syria og alle andre land som er rammet av ekstremisme.

Shengal Irak

ISIL har allerede drept tusenvis av mennesker i Irak og Syria. Barn og kvinner blir kidnapet, voldtatt og brukes som slaver og også dessverre solgt i hopetall.

Mangfoldige tusen har flyktet til fjellene, ufattelig mange er døde og mange risikerer fortsatt å miste livet på grunn av tørste og sult. Den humanitære katastrofen er et faktum. I Shingal og Kobani lever kurdere som kjemper mot ISIS . Kurdere som risikerer livet for å kjempe mot ekstremister! .Its a war between darkness and light. Nå rives hele samfunnsveven i Nord-Irak i fillebiter av de hensynsløse «hellige krigerne» i det som før kalte seg Den Islamske Staten i Irak og Levanten (ISIL). Yezidier og kristne flykter i titusenvis fra sine tusenårige bosteder. Mot yezidiene frykter man folkemord.

STØTT KURDERNE OG SI NEI TIL EKSTREMISTER!

Meld deg på her!

https://www.facebook.com/events/287826254736034/

Bloggerne tilbake på BLISS <3

PREMIERE MANDAG 27. OKTOBER

Hahha! Yes! Nå kommer nok et løfte fra meg. I fjor lovte jeg å blogge hver dag. Det skjer ikke. MEN jeg sverger på min hals at siden jeg tross alt er med iden deilige TV-serien "BLOGGERNE" på BLISS skal jeg ta fatt på bloggingen atter en gang. Håper 4-5 dager i uken duger!

Meeeeow ;)

Noen spørsmål og svar til meg sjøl:

- Hvordan føles det å være i gang med ny sesong?

Jeg gruegleder meg som en hund. Denne gangen har jeg tatt begrepet "by på meg selv" over alle stadier og utfrodret en knippe angster jeg aldri trodde jeg skulle tørre ikke minst ville vise på TV. Jeg skal anstrenge meg hardt for å ta alt med et stor smil og så manne meg opp til å muligens orke å se alle episodene. Jeg gleder meg uansett og er sinnsykt glad for å få være med å lage så nydelig reality TV som det vi har laget nå!

- Hva skjer rundt deg i den nye sesongen?

Jeg kan si så mye som så at jeg flasher både et kjærlighetsbrudd som er både flaut og litt småtrist, men ikke minst har jeg funnet meg en ny kjæreste som gjør meg enda lykkeligere enn jeg hadde håpet var mulig. Dette skal dere få være med på. Det har skjedd så utrolig mye fint og spennende siden sist og jeg topper det hele med å vise både hud, mage, pupper og lår i en episk fotosession på huk der jeg gjør det skumleste, kjipeste og flaueste jeg kan tenke meg: leker glamourmodell for en dag!

Ellers har jeg vært på en reise til byen der moren min ble født i Budapest med en av mine beste venninner og jeg gir et heftig innblikk i deler av meg og saker jeg er opptatt av som jeg aldri har snakket høyt om før. Jeg er stadig på jobbjakt og fortviler og fryder meg om hverandre hver gang jeg får et nytt oppdrag. En salig blanding av livets opp og nedturer med andre ord.

Her er en liten link fra en sak Dagbladet skriver i dag:

http://www.kjendis.no/2014/08/14/kjendis/bloggerne/tv_2/sophie_elise/reality/34782885/

Serieskolen!!

Jeg er kul og grunnen til det ser du her.

 

http://www.aftenposten.no/webtv/serier-og-programmer/serieskolen-2/10-TV-serier-du-ikke-visste-du-matte-se-7633259.html#.U76ej6iIihZ

 

(Aftenposten lager for øvrig meget bra nett-TV)

Homsene er de siste annenrangsborgerne - Debatt: COMING OUT IN THE MIDDLE EAST

I morgen blir det avholdt en debatt om hvordan det er i være homofil og ikke minst det å komme ut som homofil i midtøsten her i Oslo. Dette er et tema som opptar meg stort av mange grunner. Mine beste venner er homofile, jeg har en homo inni meg et sted selv og ikke minst har jeg jobbet i et homofilt magasin. Israel gjør mange fatale feil, det er rudiskutabelt,men det er i det minste ett område de gjør helt riktig som ingen kan ta fra de. De lar folk elske hvem de vil. Uten å bli torturert eller i verste fall hengt. De er det eneste landet i midtøsten hvor homofili er akseptert. Under Tel Aviv Gay Pride for noen uker siden var det intet mindre enn over 100.000 mennesker som gikk i parade! FANTASTISK!

Homofile rabbinere med sine to sønner. <3

Jeg har samarbeidet med den Israelske ambassaden om å få denne debatten i sving og i gang, og er stolt av at vi er kommet i mål med et viktig og nyansert panel med masse gode og vonde erfaringer om temaet. Jobber også med å få med en iransk deltager i panelet. Et menneske som faktisk kommer fra et land der man blir straffet med døden for å være homofil.

Se her hvordan en iransk homofil blir trakkasert og nedverdiget. Dette er desverre filmet etter at han er blitt fengslet. Hvordan det er gått med han vet man ikke.

https://www.youtube.com/watch?v=0DL0xf9ccWs

I det Israelske militæret er homofili ingen hindring.

Her er litt info om arrangementet:

COMING OUT IN ISRAEL AND THE MIDDLE EAST

Wednesday, June 25th, 3.45 – 5:15 pm

What is it like to be gay or transgender in Israel and the Middle East? What rights does one have, or not? What are the challenges one faces? How can Israel's success story concerning gay rights be spread to other Middle East countries in order to better the situation for their LGBT communities? 

Guests from Israel, Palestine and Turkey will discuss these issues and others pertaining to being gay in the Middle East. The debate will be moderated by Geir Juell Skogseth.

In Norwegian:

"Hvordan er det å være lesbisk, homofil, bifil og/eller transperson (lhbt) i Israel og Midtøsten? Hvilke rettigheter har man, hvilke utfordringer står man overfor, og hva kan gjøres for å bedre situasjonen for lhbt-personer i Midtøsten?

Gjester fra Israel, Palestina og Tyrkia vil diskutere spørsmål knyttet til å lhbt-situasjonen i Midtøsten.

Participants:

From Israel – Mr. Avi Soffer – Designer and LGBT activist since 1989, has been instrumental in all the major changes that have taken place in the Israeli society regarding LGBT and human rights.

From Palestine – Mr. Abdul Rawashda – LGBT activist living in Norway.

From Turkey – Ms.Nevruz Ebru Aksu – LGTB activist since 2000, photojournalist living in Norway.

From Norway – Mr. Geir Juell Skogseth – LGTB activist with specific knowledge and experience from North Africa and the Middle East. Holds an M.A. in Arabic and Middle East Studies.

The event is organized by the Israeli Embassy in Oslo and is part of Pride House during Euro Pride Oslo.

The discussion will be held in English.

It is an open event and free of charge.

You are warmly welcome to our event in the Museum of Cultural History (Kulturhistorisk museum) in Frederiks Gate 2, Oslo."

Her er link til FB-siden:

https://www.facebook.com/events/1464355640476784/?fref=ts

Bare å melde seg på og GOD PRIDE <3 <3 <3

Mysigt på stranden i Tel Aviv.

Facebook vil meg vondt - (og deg)

Den første reklamen som brølte mot meg i kveld på mitt elskede Facebook var denne: to kosejenter med idealhud. IDEALHUD der altså. Og måten de gnir seg inntil hverandre og ikke minst den sexy innsmørningen av lotion vil skaffe meg denne idealhuden. Det er selvsagt bare pisspreik, men i disse dager hvor fjeset mitt ser ut som jeg har tatt krokodil en måned blir jeg litt matt. Er nemlig velsignet med eksem fra øyebryna og opp og neste skritt er kortisonsalve hos legen min. Ikke fullt så innbydene som disse to kåtskælkene her med andre ord. Pfffft.

Det andre bildet jeg oppdaget var en gjeng med sovende damer med falske vipper. Det burde jeg også tydeligvis ha for at trynet mitt skal nærme seg et idealtryne. Heldigvis er jeg velsignet med idealvipper fa naturens side så akkurat denne her kan jeg slippe unna litt til, helt til øya mine begynner å røyte. Da må jeg visst ty til superlim og indiske vippehår for å få my casual killerlook.

Den her er jeg litt usikker på hva ville, men jeg tror den ville at jeg skulle se oransje/teracottafarget ut og gå i kjempelite klær og ha mellomrom mellom vajayjayen og øverst på innsiden av lårene. Som gammel gother og intens despise for hvite mennesker med overdreven fake tan må jeg bare si at jeg ikke kommer til å sende den sms`n for å få nettopp det. Jeg holder meg fortsatt til å dekke kroppen med billig smoothfarget foundation fra H&M om jeg føler at den mintgrønne huden min trenger en boost når jeg skal flekke litt ræv eller legger. Pffffft.....

Sist men ikke minst dukket det opp en reklame for en jente som desverre akkurat har sluppet ut av konsentrasjonsleir som har oppnådd 2. verdenskrig looken via en frukt som ser ut som en nyfødt vagina. Hun hadde visst spist masse av den for å se ut om a victim of war.

Får jeg bot for å hetse disse reklamene? Jeg tjener i hvertfall ikke en krone på denne bloggen enda så håper ikke det, for den har jeg ikke råd til å betale akkurat nå.

Motiverende?

HÅPER DET <3

Og husk: det viktigste av ALT i livet er å IKKE se ut som deg selv, ok?

Bortsett fra at det viktigste er det akkurat motsatte. Skal henge et kors og en hvitløk over macen min nå så kanskje jeg får fordrevet de energisugerne av noen vampyrer som smører driten sin utover min favorittnettside i større og større grad.

Keep it real, mmmmkey?

Klem fra lille, milde snille meg. Til deg.

Ja, det er jeg som er bitterfitta

Til alle dere som velger å skrive milelange innlegg hver gang jeg har åpnet kjeften og sagt noe dere ikke er enige i. Jeg vil bare komme med noen erklæringer så det er helt klart at vi er enige om noen ting. 

* HA LITT HUMOR

*Ja, jeg sliter med mye dårlig humør og angst og lar meg provosere av ting du mest sannsynlig synes er både modig og vakkert.

*Nei, jeg er ikke storfornøyd med verken kroppen min, det lett irritable sinnet mitt, mitt engasjement som folk flest driter i, jobbsituasjonen eller noe særlig annet enn sønnen min og alle de supre vennnene mine. Heldigvis er det mer enn nok til å se seg takknemlig og glad for en hel haug med hverdagstrivilaiteter.

*Som menneske er jeg mørk, lattermild og innehaver enorme evner til å drite å hva folk synes om meg. Derav tillater jeg meg til å la folk drite litt på meg også, Fair game.

*Prøv å google deg frem til forskjellen mellom ironi, sarkasme og god gammeldags humor. Så slipper du å få så sjokk hver gang noen er slemme mot alle de snille menneskene der ute. Det hender nemlig at det ligger lag med både det ene og det andre i mine tekster uten at du evner å oppfatte det. 

Sånn, så slipper du neste gang jeg mener/skriver noe du er uenig i: måtte det være ribbekassa til et eller annet hysterisk kvinnfolk, de nedlatende kommentarene fra bisarre bygdemenn, store verdenskriger, psykisk helse, mat, diett, slanking eller om foreldre får oppdra barna sine som de vil evnt velge å IKKE ha barn det hele tatt så trenger du ikke fortelle meg hvor bitter jeg er.

 

FORDI JEG VET AT JEG ER BITTER. Og jeg synes ikke det er så fryktelig usympatisk å være heller. Ingen mennesker som ikke har vært igjennom en heftig depresjon eller lidd av voldsom angst eller andre grusomheter psyken vår kan finne på å lefle med om man har litt dybde- Vi som er dømt til å se lenger enn gleden over en ny sofapute eller en fin solnedgang.

Du trenger ikke fortelle meg om hvor fantastisk livet er med eller uten sukker i dietten. Jeg spyr og vemmes. Spis hva dere vil, se ut som dere vil, selg dere sjøl billig eller dyrt, men så lenge man gjør det i full offentlighet er det rom for både ros, ris og en liten runde kvass kritikk også med jevne mellomrom. Jeg tar den selv uten å legge meg ned og sippe.

 

Så til de tusen neste som føler for å kommentere om hvor bitter jeg er så har jeg kommet dere i forkjøpet og jeg ber dere ærbødigst om å spare det til den neste personen dere anser som noe annet enn kronisk glade og fornøyde med alt og alle i samfunnet.

 

Jeg er hvertfall både drittlei. OG.... Bitter på alle dere enkle, utseendefikserte vrangforestilte posører som sklir igjennom livet uten en eneste ekte bekymring. Og har dere de har dere ikke guts nok til å innrømme at dere faktisk sliter med helt menneskelige ting som meg selv  og tusenvis av andre. Fargelegger en illlusjon av dere selv utad gjør det om mulig enda mer dødskjedelig.  Å både se og høre på.

Jeg sier som jeg sier til sønnen min: noen ganger må helt vanlige mennesker gjøre og si "slemme" ting for å bli hørt. Det betyr ikke at du trenger å bry deg om du ikke føler deg truffet. 

Have a nice day. 

Denne serranoen smakte for øvrig fortreffelig med et glass cava.

 

 

SEX SEXSEX og så... Ikke SEX.

Jeg er velsginet med mange frilanstildbud. Det siste her er noe litt utenom det vanlige. Fikk sjansen til å utbrodere SEX i det episke tidsskriftet Syn Og Segn. Har ga de meg fritt spillerom til å skrive om mitt forhold til sex før/under og etter graviditet. Håper mange vil kjenne seg igjen. Hele magasinet kommer på nett om noen dager men her har dere noe deilige sitater fra teksten.

Selvsagt på nynorsk som seg hør og bør:

"Kva skjer eigentleg med seksualiteten vår når vi blir gravide – og ikkje minst etter at vi har fødd? Kor blir det av tenninga? Er vi framleis like aktive og villige på sex- marknaden? Og kvifor er manglande sexlyst hjå gra- vide og nybakte mødrer så tabubelagt?

Både før og etter mitt eige svangerskap har eg vore over gjennomsnittet opptatt av sex. I tillegg til at eg legg på meg slik karar plar gjere, er det berre å tilstå: Eg har overdriven sexlyst. Appetitten er stor, og har alltid vore det.

Inntil eg vart gravid – og alt endra seg. Sexlivet, altså. Frå å vere frisinna og utan blygsel endra kroppen seg brått til ein komplisert framandlekam, eit stykke kjøt som vart vanskeleg å handskast med. Han var liksom ikkje min, den gamle skrotten. Dama i spegelen var plutseleg ein ukjend.

Så eg la sexen på hylla. "

 

Og jeg har skrvevet så mye mye mer!

Setter stor pris på både lesning og tilbakemelding <3

 

 

It time to get half-nekked

Jepp. Jeg skal opptre som "The Artistue" en gang i løpet av denne uken. EN FOTOSHOOT. En stylist. En kvinne full av selvforakt og høye lakk-stiletter og havbrisen i de fake lokkene. Hvis dere har flaks får dere se dotten min også. EN AV DE HVERTFALL. So many to choose by.

Kom gjerne med innspill og tanker. 

 

LOOOOL

 

<3 

 

Beste brevposten!

I dag våknet jeg til at to fremmede menn hadde gått inn på facebooken min og lagt igjen et slags lite brev hver til meg. Det første som slo meg var: ÅH satan, nå kommer det noe faenskap som enten er seksuelt trakkaserende, rasistisk, hatefullt, ufattelig teit eller bare creepy. Så med motvilje åpner jeg og leser. Så sinnsykt feil kan man ta! FOR noen kule brev! Jeg blir glad på menneskehetens vegne og tenker at det muligens til tross for alt går an å prøve å tenke litt positivt mellom slaga. Kanskje :)

Sånn ser jeg ut når jeg åpner mail fra fremmede menn. 

Brev/mail nr 1: 

"Hei! beklager hvis jeg forstyrrer deg, men jeg vil bare si noen hyggelige, eller beklagende ord. Jeg har lest bloggen din en stund, og fått med meg litt ting du har sagt i intervjuer, og senest trygdekontoret i går. Jeg har til tider latt meg rive litt for mye med andre i midtøstenspm og sagt ting i kommentarfeltet i natt og dag som jeg nå angrer på. Selvfølgelig vet ikke du hvem jeg er, jeg er bare en av mange.

Men jeg ville bare si at jeg ber om en uformell unnskyldning for at jeg har dømt deg på mange måter. Jeg tror jeg ikke alltid har forstått at du ofte har snakket veldig fra levra (sier kanskje litt, siden vi ikke er så vandt med at mange damer roper høyt). Noe av det som gjorde at jeg virkelig tenkte meg om to ganger var når du gikk ut i debatt om (amnesty??) sin reklame om barn i syria og kid uten jakke. Det du sa tror jeg var utrolig riktig, og er nok noe som nordmenn helst ikke vil snakke om. Beklager hvis jeg presser på med denne mld her, og ikke i kommentar på din blogg, men ville bare si det. for jeg er ikke enig i alt du sier, og det er jo helt greit. Men du sier mye som andre ikke tørr å si. gleder meg til å fortsette å lese hva du skriver."

SÅ UTROLIG HYGGELIG!

Så det andre brevet: 

Hei Suzanne. Takk for at du har en åpen meldingsboks. Hadde aldri hørt om deg før i dag. Syntes du var interessant å høre på i programmet Trygdekontoret på youtube.com Selv er jeg sterkt jødetilhenger (om man kan si det på den måten uten å høres rar ut) og Israeltilhenger uten å være radikal eller tilhøre noe kristenmiljø. Du har sikkert rett i at jeg ikke tilhører hovedgruppen av tilhengere. De jeg kjenner som er pro Israel og pro jøder er også kristne.

Må innrømme at jeg går "ganske stille i dørene" med hensyn til min støtte til jødene. Rett og slett fordi de fleste man møter er mot jøder i dette landet og det kan gi ubehagelig oppmerksomhet å annonsere sitt syn i denne saken. Synes du viser en interessant ikke stereotypisk vesen som er positivt for Norge å se. Stå på.

Kelner! Kan jeg få flere fluer i suppen min!?!?!

Det er ingen hemmelighet at jeg er en foodie. Mer eller mindre besatt av god mat og alt det feiende flotte som følger med det. Men det betyr jo også at jeg er grunnleggende skeptisk til en del nye kosthold som folk ute i periferien og ikke minst min umiddelbare omgangskrets omfavner og plager seg sjøl med. Det er meget mulig noen føler seg AMAZING  av å "juice" en uke i måneden eller bare spise rå mat som ikke er varmebehandlet på noe nivå eller i de minste a noen velger å spise økologisk. Det høres jo sympatisk ut. Spise økologisk. Betale en tier mer her og der for at dyra skal ha det gøtt og at melka skal komme fra dansende jodlende stratoskuer med egne senger å stå og sove på.

MEN ASSA…..

I dag  kom jeg over et bilde på instagram som ga meg komplett gispende lættis. Bildet i seg selv er en ting. MEN HVA FAEN står det i hashtaggene under?

 

Vent litt… Blir man GLAD av å finne krypdyr i salaten sin? Levende mat? Rawfood får helt ny mening her. Det der er en råtten salat som er blitt pissa på av en marihøne i dagesvis. Kall meg hjerteløs, men nå har moralpolitiet jugi så mye til seg selv at de faktisk blir glade for å finne bugs i maten sin.

Herregud, hvis man er så keen på organisk mat så spis buser davel. Evnt negler eller splitta hårtupper.

Det jeg blir glad for å finne i kjøleskapet er følgende:

DÆV MAT. (Med unntak av østers og blåskjell etc)

Barf

Sesongfinale og livechat og hærregud

På søndag er det siste episode av "Bloggerne" og jeg gleder meg stort til en heidundrandes avslutning med dobbeltepisode OG endelig filmingen fra meg og min partner in crime Priscillas Israel reise!

I ettermiddag skal jeg og de andre jentene videoblogge med leserne fra TV2 huset og svare på spørsmål fra dere! OM det skulle være noe dere lurte på.

Jeg lover å svare på alt. FYR løs! Gi oss noe å bryne oss på!

Her kan dere sende inn spørsmål:

http://live2.tv2.no/underholdning/bloggerne/#desktop

 

 

Jødehat på stueveggen

Jaja, så måtte jeg som 32 åring for første gang i mitt liv oppleve å finne en slags jødefiendtlig trussel på en vegg. Nærmere sagt stueveggen til kjæresten min. Det skal sies at den veggen brukes som en slags grafittivegg, men synes ikke den nye taggen var spesielt inspirerende, hyggelig eller koselig. Faktisk var den både skummel og ekkel og jeg håper jeg aldri trenger å treffe det mennesket som skrev det. Heldigvis var det ikke room-maten hans! Et eller annet nachspielhue har uansett tatt seg friheten til å gå inn på rommet til kjæresten min og fått for seg at det var en fet tagg. Det at han for noen skarve uker siden fikk seg jødisk kjæreste mistenker jeg at kan ha noe med saken å gjøre. Her har vi altså voksne folk, som drikker seg fulle og skriver "Jøder er sånn ca. ok. Hmmm. Nei. Aldri!" PÅ VEGGEN TIL MIN MANN. Motbydelig er det.

 

Jeg er faen meg målløs. Jeg vet ikke ha det betyr engang. Ser ut som og i følge ordlyden fremtår det som en mentalt tilbakestående wannabee nazist har vært på ferde. Herregud. Hvis du først skal hetse jøder og strekke det så langt at du skriver hetsen din på veggen til en som er sammen med en jøde så ha baller nok til å skrive noe skikkelig nazi-shit a forbanna taper.

Grrrrrr. 

Spre litt frykt

Kan ikke skjønne hvorfor jeg er hypokonder dere…

Im begging for it

Nå sa jeg til moren min at jeg hadde vondt i ryggen og da hun spurte om hvor, rullet øynene hennes tilbake i skallen da hun hørte at det var mellom det ene skulderbladet. Dette er ikke uvanlig reaksjon hos familien Aabel. Frisk i minnet husker jeg den gangen hun var oppriktig bekymret for om jeg måtte amputere fingeren da jeg hadde litt verk og et stygt sår på langefingeren. LOL

En typisk samtale:

Mamma: La meg vise deg en øvelse du kan gjøre når du har vondt i ryggen

Meg: du veit ikke hvilken del av ryggen jeg har vondt i engang….?

Mamma: er det ikke korsryggen da?

Meg: Uhm, nei det er mellom det ene skulderbladet.

Sjokk, vantro, frykt og øyerull.

We need to intubate

Meg: Hva faen var det? Var det et "det hadde jeg da jeg fikk hjerteinfarkt-fjes??"

Mamma: ja, jeg liker ikke det.

Meg: JEG ER 32 ÅR!!! Jeg strakk ryggen i går da jeg skulle løfte noe! Jeg vet hva som skjedde. Slapp av. Ikke frik meg ut. JEG ER 32 ÅR!

Mamma: Ja, hva skjedde da? (tror ikke på meg)

Meg: VRÆÆÆÆÆÆL!!!!!

Sucktion!

Sceneskrekk og PR-kåt i ett

Jeg er ikke så glad i å bli kalt PR-kåt fordi det høres ut som om man nyter så hardt å bli sett. På en måte gjør jeg jo det, men det er i all hovedsak fordi jeg er så innmari glad i å bli hørt. Radio er mitt favorittmedie. Du kan preike så mye du vil, bli hørt av vanvittig mange og slippe den forfengelige, selvbevisste mareritt obsession greia man får av å bli filmet. But a guuurls gotta do what a gurls gotta do. Å lage TV-serien Bloggerne er oppriktig noe av det smarteste og gøyeste jeg gjorde i hele 2013. Nå har jeg jo blitt vant til å bli filmet! De første gangene jeg skulle bli det holdt jeg på å krepere. Og gå inn i angstpsykose samtidig.

Men selvom jeg er svær i kjeften, langer ut mot folk både her og der om de provoserer meg, tar i mot mengder med kjeft og hets fra folk som er uenige hver uke er det en ting som får meg til å skjelve i buksene enda. Å holde foredrag. 

På toppen av dette har jeg fått noen hendvendelser om å holde foredrag jeg simpelten ikke kan si nei til. Det er FOR bra for biznizzen. Og ikke minst smigrende at noen gidder å høre på meg prate om de tingene jeg kan best.

Et flott bilde av meg fra da jeg satt i panelet hos godeste Tørnquist. Ser du nervene? Hehhehehe?.

Men bortsett fra yoga-teknikker, valium eller alkohol. Hva gjør man med foredragsnerver? Jeg kommer meg helskinnet igjennom, men ser frem til den dagen jeg kan ha holdt et foredrag uten å ha hatt lyst til å schpy først. 

Mitt mål er å bli så full av meg selv, selvsikker og cold as ice at jeg må hoppe i strikk for å kjenne nervene dirre. Jeg er drittlei nerver. De spiser meg opp.

Suzie

Stakkars lille rike pike

http://bodonu.no/hadde-du-lagt-pa-deg-20-kilo-hadde-ingen-sagt-en-javla-dritt-til-deg/

Hilde Kyllo er lei av å forsvare de sunne valgene hun tar for seg og sitt barn.

"Hadde du lagt på deg 20 kilo hadde ingen sagt en jævla dritt til deg!"

Ok… Hvor skal man begynne. Jeg begynner med: jeg HAR ved en anledning lagt på meg 20 kilo og selvom frøkna som tror syltetøy er satan innbiller seg at denne vektøkning foregikk i stillhet kan jeg informere om at hun tar feil. Har aldri følt meg jævligere i mitt liv. Først og fremst fordi folk sa helt fantastisk mye stygge ting til meg.

Tenk å si til bestemora si at man ikke kan spise syltetøy a? Fordi det er sukkergele. AHHAHAHHA!!! Jeg dauer. The world has gone mad. Brødskiver med sirup var sikkert livretten til alle bestemødre i landet da de var barn.

Sukkerbomber? HONESTLY. Jeg blir helt matt. Høres ut som sukker er LCD i pulverform som vil ødelegge livet til barna våres. Well newsflash: it wont. Sukkervhengighet er ikke til å spøke med og barna skal ikke ha for mye av det, men for christ sake. For en frykt å spre. Vi trenger en ny diagnose: FOFF. Fear Of Fattening Food. Hahah. Prøv å si det i full alvor: stakkars. Hun lider av FOFF.

Det er vel strengt tatt sant at det ikke er noe sunt med raffinert sukker uansett hor mye man skulle ønske det. Men det er ikke sunt å lide av FOFF heller. Hahahah.

Den nye offerrollen: BUHUH, dont hate me cause I'm beautiful.

Eller som vi sier på norsk: det er dritkjipt å være tynn og sunn og pen og sukesessfull OGSÅ :(((( For det er så mange som er MISUNNELIGE på meg. It hurts. It really hurts.

Grrrrrr.

Det er tomt for…

Jeg fatter det ikke. Jeg er tilnærmet normal, men det er en ting eller to som jeg anser som meget unormalt med meg selv. For det første er jeg glemsk som en dement. Og det er det som inspirerte dagens innlegg. Det er en hel bråte med ting i min husholdning jeg simpelten ikke har evne til å kjøpe inn før det er tomt. Og så må jeg gå rundt gjerne en dag eller to, ofte opptill en uke før jeg får kjøpt inn nytt. Uansett hvor mye det plager meg og savnes i hverdagen, glemmer jeg alltid å kjøpe det jeg trenger mest når jeg er i butikken.

Her er listen over en del ting som går tomt før jeg rekker å kjøpe nytt:

* Dopapir

* Tørkerull

* Sun oppvasktabletter

* Knekkebrød

* Lyspærer

* Vaskemiddel

* Batterier

* Barberblader

* Tannpasta

* Yoghurt til ungen

* Balsam

Hva glemmer du å kjøpe?

Suzie

 

Mammarådet!!

I morgen er det lanseringsfest for boken "Mammarådet" som Aschehoug gir ut i samarbeid med min navnesøster og fellow drammenser Susanne Kaluza. Den dama vet å få ting til å skje. OG hun liker meg, og lot meg være en av de 16 bloggerne som fikk bidra i boken. Jeg har skrevet langt og sårt og feiende flott om å være "alenemamma" eller "deltidsmamma."

Gleder meg til å se det på trykk! Og ikke minst til å treffe alle de andre og feire boken med alle damorna! Og sikkert noen menn som skjelver i buksene.

Faktisk kan jeg skryte på meg at Foreldre & Barn trykker innlegget mitt fra boken i denne månedenes nummer med noen feiende flotte bilder av meg og lille Mickey. Fotografen fikk oss til å suge av samme sugerør og hoppe ned fra trappetrinn mens vi leide lanke. Det toppet seg da han ba oss titte frem fra ei bjørk på Birkelunden i "peek-a-boo" style. HAhahah. Det blir helt lættis å se. 

Så folkelig jeg er blitt ;)

Mitt aller største ønske er at jeg nå kanskje endelig blit bedt på den hagefesten til Aschehough i sommer. Du er INGENTING, NO ONE!!!!!! Før du er bedt dit. 

Men dere? Kjøp boken a?

Suzie

Med buken på gløtt

http://www.kjendis.no/2014/02/02/kjendis/bloggerne/tv2/reality-tv/suzanne_aabel/31606701/

Er det noe du angrer på som du har sgt eller gjort på TV? Det er det mange so lurer på det.

Jeg har alltid svart nei. Men nå tror jeg kanskje at jeg angrer på at jeg er blitt en av de damene som klyper meg i flesket på TV for å så få kjeft av helsenaziene for å forfekte et usunt kropssideale. But someones gotta do the duuuuurty job!

Fotballfruedittten FTW <3 Se så bra den virket på meg. Hahhaha, er jo bare smånever med fett igjen å klype i.  Nå skal jeg snart spise Chili Con carne. Nam nam. <3 Meat <3

Det har jo blitt en fanesak for meg å gi faen. Noen må jo «keep it real» sa jeg til Dagbladet.

Minn meg på at jeg sa dette neste gang jeg griner og titter på colloseumsklinikkens priser på gastric bipass.

La din mann suge seg sjøl Jenny

I dag kom jeg over et heidundrandes blogginnlegg av en kvinne som heter Jenny. Hun hadde et viktig budskap til alle kvinner der ute. Selv mener hun at hun ikke er antifeminist og da er hun nok ikke det, men hun er i hvertfall ikke særlig kvinnevennlig når hun dedikerer et helt innlegg til hvor viktig det er for kvinner å suge kuken til mannen sin når HAN ønsker det.

Les innlegget her:

http://supermamman.blogg.no/1390952396_vkn_opp_og_sug_mannen.html

 

Et av sitatene hennes lyder som følger:

"Ja, jeg synes faktisk en mann kan kreve det. Altså kanskje ikke hver dag, men i alle fall med jevne mellomrom. Jeg anser meg ikke som noen antifeminist, men jeg synes ofte likestillings-maset går for langt. Jeg er stolt av å være kvinne og heeelt annerledes enn en mann."

Det er ingen logikk i å snakke om likestilling når du preacher at mannen din "fortjener" en blowjob når han ønsker det. Mange menn skulle ønske de kunne ha kjeften til en kvinne rundt k-ken 24/7.  Han fortjener en blowjob når DU ønsker det. Alt annet er uakseptabelt.

Gaaaaaaap

Ufrivillig sex inngår i WHOs definisjon av seksuell vold som omfatter enhver seksuell handling og forsøk på å oppnå en seksuell handling ved bruk av tvang, uønskede seksuelle kommentarer og tilnærmelser mot en person uavhengig av relasjon til personen.

Jeg tror mange – både kvinner og menn – "prostituerer" seg i forholdet. At de har samleie uten å ha lyst. Jeg har gjort det selv, og sittet på toalettet og grått etterpå fordi det var motbydelig. Så min oppfordring er: ikke hør på hva Jenny sier. Sug mannen din når du vil. Om du vil.

Her er et tips til Jenny når hun sitter på knærne, akalei, sliten, antikåt og suger vettet av mannen sin og drømmer om å bare få sitte å file neglene sine i fred:

Send mannen din på turn-trening. Det er kanskje en litt FEMI treningsform, men da kan han i det minste bli så tøyelig og bøyelig at han kan SUGE SEG SJØL.

 

SUZANNE

Machowoman

 

Happy camper

Og nok en gang… I fare for å gjenta meg selv. Jeg har bare fått influensa eller enda mer pussy: er forkjøla. Men det er grusomt. Ikke fordi det er kjett å være snørrete og hoste som en KOLS pasient. Men fordi jeg til tider TROR det er KOLS.  

Her er Suzanne Aabels synonymordliste på hverdagslige forkjølelsessymptomer:

Vondt i hodet: Slag/drypp/hjerneblødning

Tett/rennende nese: Infeksjon

Feber: hallusinasjoner/psykose

Øreverk: evig tinitus ---- angst og noia

Svette: Dødskramper

Nys: Hjertestans

Hovne lymfer: HIV

Men fra all tragedien til noe mye koseligere. Midt oppi all pesten og plagen har jeg nemlig vært på en fantastisk hotelltur i helgen på The Thief med en helt magisk person som tok veldig godt vare på meg midt oppi all snørringa og sytinga. Ikke noe er så å ta seg ferie rett nedi byen. Jeg elsker hotel. Selv de små stygge, stinkende hotellene elsker jeg. Jeg vil bo på hotell resten av livet. Hvertfall med noen som tar så godt vare på meg som han jeg var på "ferie" med i helgen.

Allerede nå begynner vennene mine å lure. Hvorfor i i satans navn er den dama så glad. Jeg er i hvertfall litt glad om dagen. Det betyr uansett ikke at min biske, gretne ekstremrealisme som beskuer livet med forsmådde oppgitte øyne blir borte med det første. 

First things first liksom.

Her er noen hint til hvor hyggelig det var med hotellweekend før jeg våknet opp og trodde jeg var besatt av djevelen og ble syk:

 

 

 

Skittent triks: prøv å gjør deg så sexy så mulig. Det kan nemlig hende du våkner schtøggere og eklere enn du trodde var mulig. Da er det fint at Mr. Dreamy har friskt i minne at du egentlig er en hotel-godess.

 

Skittent triks: skriv håpløst romantisk fine ting i gjesteboka. 

 

Skitten triks: sokk på røykvarsler: Da kan du røyke ut av vinduet uten noia.

Skrap skrap - gynosesh

I dag har min bloggkollega Marna gjort neglene mine. Hun driver salongen "Hos Marna" på Frogner. Hun er best på det hun gjør. Sist jeg gjorde det var jeg i L.A og fikk "hookerclaws." Hun lille vietnameseren som satte på negler limte fast noen fæle plastikknegler på meg og da jeg ba henne klippe de kortere sa hun enkelt og greit: "no shorta." Så var det gjort. Gikk ut derfra og prøvde å skifte bleie på en liten baby med ørneklør på hendene.

Marna mente jeg hadde mer klasse enn som så og støpte på horerøde akkurat perfekte lange, lekre negler. Det føltes litt som å gå til gynekologen.

Jeg har så stygge negler at jeg faktisk helt ubevisst går med knyttenever konstant fordi jeg synes det er flaut å ha små sossi-pølsefingre med nedbitte grelle stumper som folk må sitte og se på. Ja, det er mye et kvinns kan gå rundt og ha komplekser for si. Å legge hendene under spotlightlampen til Marna føltes litt som å legge beina i vingene til en gynekolog. Brette frem det flauste du eier. Forskjellen fra en neglstylist og en gynekolog må jo bare være at når du går ut fra neglsalongen føler du deg supersexy og ikke skjendet.

SØTE MARNA!

I tillegg skal Marna, Sophie Elise og meg selv dele ut en pris under Vixen Blog Awards i kveld! Herregud. Glad jeg er kvitt sceneskrekken. Hvis fotballfrue vinner (hun er nominert i kategorien vi deler ut i) håper jeg hun gidder å gi meg en klem. Selvom jeg la henne i kroppsfokushoggestabben for noen uker siden. Jeg skal i hvertfall håndhilse og smile og neie pent.

Hvis noen lurer på hva jeg skal ha på meg blir det svart skinnbukse fra Cubus fra 2009 og en svart I Love New York-skjorte. Og Pumps fra Buffalo. Og øreringer fra H&M. Og negler fra Marna da ;)

Sjekk ut bloggen til Marna her!

http://komikerfrue.no

Suzie

Stå på slalom med mopedhjelm

Jeg har tidligere gitt uttrykk for mine angster og frykter her i livet. De er desverre i overkant mange. I dag har Mickey min lille 4 år gamle skatt fått slalomski. Det liker jeg ikke i det hele tatt. Unger dør jo av å sitte på akebrett? Men mine overbekymringer skal selvsagt ikke gå utover han. Så i morgen begynner hele barnehagegruppa på skiskole og det er selvsagt tipp topp tommel opp!

En av grunnene til at jeg er så redd for slalom er ikke bare farten det går i nedover brattte isdekkede stup, men min første opplevelse på slalomski. Mine foreldre var nemlig kun opptatt av langrenn (og det var jeg sinnsykt god på.) Så godt at jeg kom på aller siste plass i onsdagsrennet på Konnerud hver bidige gang. Uansett: vi drev ikke med fjellturer og toppturer og nedoverski. Så første gangen jeg skulle stå slalom var jeg 12 år og gikk i 6. klasse. Da var det vinteraktivitetsdag og turen gikk til slalombakken i Drammen som heter Aronsløypa. Den er bratt og jævlig.

Husker jeg synes det var veldig corny å gå med slalomstøvler. Det som føltes om mulig enda mer corny var vekten av MOPEDHJELMEN til søsteren min. 10 kg hjelm og så ingenting. Mopedhjelm i slalombakken. Det var ikke mye jeg ble mobbet på barneskolen altså, men denne dagen var jeg den største loseren i mils omegn. Rasende på foreldrene mine fordi de ikke gadd å investere i en slalomhjelm skulle jeg vise alle drittsekkene som var gode på ski med flawless utstyr at jeg var et naturtalent.

 

Så jeg gikk av heisen, spant på meg skiene og satte utfor. Det gikk så satans fort at jeg husker den dag i dag panikken og skrekken som satte seg i meg. Var som om noen sugde meg nedover bakkene med vakumsug! Gikk så ufattelig hårdt på trynet etter å ha skreket meg nedover det første henget og slo meg fordervet. Satt resten av dagen i varmestuen og grein og skammet meg. Har ikke stått slalom siden.

Lykke til min elskede lille MIckey! Dette får du dreisen på! Pappa får være den som blir med deg i bakken de neste månedene bare.

 

Suzanne

 

Ruben the radiostar

Så. Programmet. Programmet som heter "Ruben" på P3.

Såååååå, husker jeg ble kjent med Ruben tilbake i 2007 da jeg jobbet i NRK sjøøøøl og flokset rundt og lette etter folk som jeg synes var kule. Synes alltid Ruben var veldig kul. Det er han tydeligvis enda, for ikke bare blir han eldre og mer skjeggete han får mer og mer sendetid på etern. Nå topper gromgutten altså seg selv og statskanalen med sitt eget program. Det fine for meg er at til tross for hva jeg prøver å gi uttrykk for (at jeg kun sitter hjemme og snøfter til black metal mens jeg hytter med neven) så elsker jeg jo musikk generelt. I samtlige sjangere. Og jeg mistenker at til tross for at jeg hadde erklært meg for gammel for P3 og var mer enn klar nok for å tune innn radioen på P13 den kommende tiden, skal Ruben helt klart sjekkes ut. I DAG!

Rube the dude

Jeg tok en liten prat med Ruben om premieren:

CONFESS!!

- I dag er selveste premieren på dette programmet som tar over etter Lydverket. Det er så godt som samme folkene som lager dette, men nå snakker vi hele tre timer musikkradio fire kvelder i uka, også starter vi tidligere. Skal man ha med seg premieren på mandagskvelden bør man ha skrudd radioen til P3 fra kl 19. I løpet av uka skal vi ha debatt, anmeldelser, ekstreme mengder ny musikk i de aller fleste sjangre du bryr deg om, håndplukka av oss. I tillegg kommer artister til å diske opp med det de mener er best akkurat nå, akkurat som lytterne, og det vanker selvsagt gode doser livemusikk fra studio også. Ikke minst på mandagen. Er det premiere bør man finne frem de største og blankeste trommene. Det er akkurat hva vi skal.

Hva og hvem byr dere på for å sparke det hele i gang?

Dobbel Spellemann-vinner Monica Heldal kommer og spiller live, det gjør Don Martin også, som også mottok en velfortjent Spellemann i helgen. Nok med det? Nei. Din neste nye favorittduo, norsk-kanadiske Bow To Each Other, kommer også på besøk i studio med et varmt mottatt debutalbum produsert av Susanne Sundfør i sekken. De spiller også. Og prater med Ruben, som de andre selvfølgelig også skal. I tillegg til det stiller vi Åsmund Lande fra Oslo Ess noen vanskelige spørsmål. Og får svar. Jeg kan knapt vente. De føles litt som å ha flyttet, men at stuen ikke er klar før klokka sju i morgen, samtidig som man har innflyttingsfest med noen av de beste menneskene og den beste nye musikken. Velkommen. Vi hørs. Det blir gørgøtt.

Her er Ruben og milfer seg med de to av de deiligste milfene i landet under Spellemannprisen i helgen:

Koser seg

Les mer om det nye programmet til Ruben her:

http://p3.no/musikk/han-leder-p3s-nye-musikalske-flaggskip/

Chatteroogachoochoo

I dag skal jeg og Marna eller Marna og jeg som det heter chatte med "Bloggerne" seerne fra 20.15 på TV2.no Eller komikerfrue da. Komikerfrue og meg. 

Hvis du lurer på noe så logg deg inn og fyr løs! Jeg lover å svare på alt. Saklig eller ei. Jeg gleder meg!

Og gruer meg som ei bikkje. 

http://www.tv2.no/2014/01/18/underholdning/suzanne-aabel/bloggerne/5234199#.Utuy0aUhaRt

Nå er det strengt tatt ikke fem dager igjen, men det var dette bildet jeg fant av Marna og meg sammen.

 

Use your illusion

Siden jeg fortsatt er et snev av teknisk tilbakestående klarer jeg enda ikke linke opp en nettside her uten at det ser litt amatørmessig ut. Men denne fotoserien her made my day. Se og føl deg truffet. Lurer på om jeg har en eneste venninne som ikke legger seg til rette i sine mest flatterende positurer når hun skal harves over eller bare koses med på sofaen. Utrolig godt/klamt å se at menn gjør det samme.

Straight into Fosse!

 

http://www.graciehagen.com/lllusions-of-the-body/

 

Thump

Dette koser jeg meg så usannsynlig mye med. ELSKER å se folk tryne. Så. Lett. Humor. 

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=vimP4UKuZt4&w=560&h=315] 

Penis på avveie

Jeg er utrolig dårlig på å holde avtaler. For tre dager siden lovte jeg å blogge hver dag hvertfall så lenge "bloggerne" går på TV. Det løftet brøt jeg allerede i går. Derfor må jeg lage to innlegg i dag. Begynner med denne koselige gladsaken:

Som straff fra universet dukket det opp noe motbydelig i inboksen min i dag. En ekstremt slapp, ekkel discusting penis med masse hår rundt. En skada mann har med andre ord satt seg ned, løftet frem tissen, fotografert den og tenkt: Det bildet her skal jaggu meg hun jenta der få. Aldri snakket med hennne før, men hun setter sikkert kjempestor pris på å få et bilde av kuken min. Og så synes hun sikkert det er helt topp at jeg får utløp for mine ekle seksuelle fantasier ved å kalle henne masse dirty ting. Nei, fy FAEN! Neste som prøver seg på noe sånt skal jeg personlig hunte ned og ringe på døra til og stå og brøle. 

En venninne stilte det mest naturlige spørsmålet: lurer på hvor mange kvinner som bretter frem vaginanen sin, tar bilder av den og sender til vilt fremmede menn i håp om positiv respons?

Nay

I have just one thing to say: NAY.

 

 

Suzanne

 

Brunettes have more fun

I dag har jeg vært hos min nye frisør Kamilla på Oxygen frisører på St.Hans Haugen. Min elskede frisør Kine flyttet hjem til Sogndal i fjor sommer og siden da har jeg som den atale tiltaksløse kvinnen jeg er stått for mitt eget hårstell. Det betyr at jeg har kjøpt farge på Rema og vandalisert mitt lille allerede kjempestygge baderom med hårfarge med jevne mellomrom. For det er umulig å farge håret selv uten å sprute farge rundt som en tazmanian devil.

Baderomsgulvet mitt ser ut som en av utedassene på youngstorget. Takket være Nutrisse.

Nå har jeg uansett funnet en annen nydelig liten skapning fra utkantnorge (Førde) som er god på hår og veldig morsom å prate med. Hun skal sakte, men sikkert sørge for at mitt ravnsvarte hår blir mer classy og sjokoladebrunt.

Ser ut som noen har driti ned dusjen min. Motbydelig. Nutrisse :(

I kveld skal jeg ut i verden og svinge med svansen. Og med de nyfargede lokkene mine er det jo bare lov å håpe at jeg har draget. For selvom jeg bare er 32 har jeg masse grått hår. Og det kan jeg bare ikke leve med. Noensinne. Marerittet er at de går hårene skal bli så strie og jævlige at de ikke tar til seg farge. Da kjører jeg full blown jew-look og begynner med parykk. Inntil videre lar de seg lett farge vekk og akkurat nå sitter jeg hjemme med skinnende blankt, sexy hollywoodhair.

Pretty

SÅNN. Nå har jeg søren meg blogget om HÅR <3 Dette kommer seg.

Done :)

I pwomise

Siden jeg er med i sesongen heiteste TV-serie "Bloggerne" er det vel på tide at jeg booster denne bloggen litt. Derfor lager jeg et lite løfte om at jeg skal oppdatere denne bloggen hvertfall hver dag frem til serien er over. 8 uker da. Så får jeg heller blogge om ting som t jeg skal til frisøren og den slags innimellom. Noe jeg skal i morgen.

Var og tok en kaffe med noen venninner her om dagen, da det gikk opp for meg at jeg hadde fått følgende kommentarer:

* Du har sykt slitte tupper.

* Du lovte å slutte å gå i tights og de tightsene du har på deg nå har i tillegg KNÆR.

* Også hadde jeg også genseren på vranga. Med lappen ut.

 

Til info: Sist jeg ble fersket i å gå med genseren på vranga hadde jeg så dårlig tid at jeg bare klipte av lappen så turet jeg ut i verden som en annen hobo.  Siden jeg skulle i et viktig møte måtte jeg gå inn på en do og vrenge den tilbake.

Suzie

Mitt første møte med HIV

Denne historien er kanskje ikke mitt aller første møte med HIV, for jeg er tross alt født i 1981 og alle som er født på 80-tallet husker historien om Odd Kåre Rabben. Han nydelige lille blonde gutten som ble diagnostisert med HIV i 1985 etter at han hadde blitt smittet gjennom et infisert blodprodukt som han trengte fordi han hadde  hemofili. Jeg synes fryktelig synd på Odd Kåre husker jeg. Samtidig synes jeg han var kjekk. Så da jeg måtte trekke en tann som 9-åring døpte jeg bamsen jeg fikk av tannlegen for Odd Kåre Rabben.

Husker jeg for ca. 13 år siden jobbet som internbud i regjeringskvartalet med en som het Leif. Han var nesten to meter høy og utrolig blid.  Hvis jeg ikke tar helt feil fikk han HIV en gang på 80-tallet. For some reason var han fortsatt i live i 2001. For alt jeg vet er han det enda. Det håper jeg. Han plystret ALLTID på fete låter og var oppriktig talt et av de blideste mest hyggelige menneskene jeg har hatt rundt meg på en arbeidsplass.

Etter å ha jobbet med han i rundt ett år fikk vi alle snusen i hvorfor han bare jobbet 50 prosent. Han var HIV-smittet. Det var sinnsykt ubehagelig og skummelt og jeg startet med en gang analysene om hvor mye hudkontakt jeg hadde hatt med han og eventuelt om jeg hadde spist av tallerknene hans, tatt en slurk av brusen hans og ikke minst lurte jeg på om de barbersårskorpene han hadde i fjeset var smittsomme når jeg hadde gitt han klemmer. For han var en fyr som ga klemmer og som man ville klemme. Helt frem til da hvertfall.

En gang fikk han hosteanfall ved kopipapirkassene og jeg stoppet opp og glodde som en livredd jævla idiot. Så for meg dødsbakteriene suse rundt i rommet, lymfeknutene hans holdt på å eksplodere i nakken på han. Jeg gikk i bane rundt stakkaren i stedet for å hjelpe han opp der han knelte ned i en slags gisp etter luft. Vi fikk øyekontakt mens jeg rygget vekk fra hele scenariet med angst i mitt patetiske, ignorante tryne.

Dagen etter lå det lapper med informasjon om hvordan HIV smitter på alle pultene våre. Ikke minst stod det hvordan HIV IKKE smitter.

Jeg vet ikke om det var hendelsen dagen før som gjorde at han la lappene til oss eller om det var all hviskingen og tiskingen, men gudene skal vite at jeg skammer meg til dags dato og skulle ønske jeg ikke hadde vært så stygg og redd.

Sannheten var at jeg visste allerede hva som stod på den lappen. Jeg var fullstendig informert og opplyst om hvordan HIV smitter og ikke smitter. Allikevel når jeg hadde en kollega som var smittet ble jeg redd. Når han holdt på å kollapse foran meg ble jeg redd. Når han kikket opp på meg med rødsprenge øyne som sa "ikke være redd for meg" og begge hendene i bakken, snudde jeg meg vekk. Det stigmaet som følger med HIV-smitte tror jeg selv nå 13 år senere henger hardt ved.

I lys av å akkurat ha sett de 3 episodene med Jonas Gardells "Tørk aldri tårer uten hansker," håper jeg serien blir obligatorisk pensum på alle ungdomskoler i landet. For et mesterverk!

Nå før julen vil i hvertfall denne grinchen bare hilse og si: It is bad enough that people are dying of AIDS, but no one should die of ignorance.  ~Elizabeth Taylor

Vær varsom! Det er livsfarlig å leve.

Jeg liker lister. De er så lettfattelige. Jeg er som tidligere nevnt mye redd. For det meste.

Her er min liste over ting i livet du bør og skal frykte. Rangert fra mest skummelt til minst.

*Kreft

*Hjerteinfarkt

*Slag

*Bilulykker

*Blindhet

*Døvhet

*Fedme

*Sult

*Krig

*Terror

*Voldtekt

*Blind vold

*HIV

*Demens

*Kidnapping

*Drukning

*Mord

*Paranoia

*Synlig politi på utesteder

*Kanel

Krig og fred og sånn

Heja BLOGGEN!

Etter en snau uke med både jobb og ferie i Israel er jeg hjemme igjen. Landet er fantastisk. Ja, Tel Aviv i det minste. Jeg er inneforstått med at det ikke er like fryd og gammen på vestbredden og i Ramallah. Dette skal jeg skrive mer om ved en senere anledning. Temaet er litt for stort for den slitne skallen min i dag. Men tro meg det kommer. Gleder meg allerede til å bli henrettet mentalt av de som er uenige med meg.

Jeg skulle gladelig tatt et par uker til der borte. Fantastisk vakre, snille, åpne, gjestfrie herlige mennesker. Mat som var så god at hvert måltid jeg hadde gjorde meg så lykkelig at øynene rullet bakover i skallen på meg, og ikke minst et land med fantatisk historie og sjel. En dagstur til Jerusalem på den syvende dagen av Hanukka fikk både meg og venninnen min helt oppløst i tårer. Vi stod ved klagemuren omringet av religiøse mennesker fra alle religioner og hørte nydelig jødisk sang, så solen gå ned bak "dome of th rock" og stappet lapper med bønner og håp for fremtiden inn i de små sprekkene i muren. Det ble emosjonell overdose for oss begge og tårene rant, mens vi kjente på historien til de eldgamle mursteinene vi stod på. Helt fantastisk.

Det var jo litt av et tidspunkt å reise bort på. Har aldri fått så mye forespørsler i mitt liv om å få mene noe om kroppshysteridebatten (og den er jeg meget opptatt av.) Litt dumt at jeg ikke fikk deltatt videre i debatten, mens den stormet som verst. Samtidig var det et perfekt tidspunkt å ta en reise som gir en litt perspektiv. Israel er et land man kjenner på kroppen. Man blir preget av både den pågpende krigen og sjelefreden som oppstår når en er der. Før jeg dør skal jeg sørge for at jeg eier et hus der borte så jeg kan dra dit hver sjans jeg har.

Jeg skal legge ut et album fra reisen så fort som mulig! Jeg og min gode venn Priscila har bokstavlig talt nesten ledd og spist og drukket oss i hjæl. På den gode måten. Dessuten har jeg innsett at jeg har ekstremt draget på menn fra midtøsten. Dritkjekke er de også. Hodet mitt har spunnet rundt som Linda Blair i Excorsisten flere timer daglig fordi det var så mye fantastisk å se på.

Til det forrige innlegget mitt som tok fullstendig av har jeg tre kommentarer:

*Satan i gatan

*Det er greit at dere synes jeg er feit og kan takke meg sjæl.

*I tillegg til å være ond og misunnelig har jeg også en tendens til å være mannevond.

Jeg kan jo også legge til at hadde jeg ant/mistenkt at innlegget skulle ta fullstendig av rundt halve kloden hadde jeg ventet noen uker med å skrive det. Alle nybakte mødre fortjener jo litt fred og ro etter virkelighetens skjærsild: fødsel.

Det er uansett tydelig at temaet rundt kroppsfokusering VS sunnhet/helse i det minste er meget betent og at det fortjener noen runder til i samfunnsdebatten.

Nå skal jeg steike en gjenforeningsgrandis med ekstra ost til meg og sønnen min og lage en iskald mugge med funlight med appelsinsmak og isbiter!

KLEM

Jeg føler meg feit fordi Fotballfrue har født

Jeg er 32 år og føler meg feit fordi Fotballfrue har født for 4 dager siden og publiserte et bilde på sin instagram i en sexy rosa liten bunny-BH og ei litta truse med rosa matchende kant. Det sier jo litt om meg. Og litt om hvor stolt man kan være over egen innsats etter graviditet og man ENDELIG kan vise frem sixpacken igjen. Og ikke minst to enorme melkesprengte mugger i en selfie i speilet. (Til info får tynne folk slangepupper i følge min nevø etter at de har født.) Whatever that means.

4 dager etter fødselen ser hun med andre ord klisslik ut som hun gjorde før hun ble gravid. Det kan jo både hetses og hylles det spiller ingen rolle for meg. Jeg synes bare det er helt ufattelig at vi er av samme art.

Dette er ikke meg, men fant en bilde av en som like godt kunne ha vært meg SEKS måneder etter hun hadde født. Haha, alle er ikke like heldige. Det er vel budskapet. Så får man jo velge selv hva man foretrekker rent fysisk. Synes hun er var ganske dig jeg. Motorboating!!!!

Det bildet er i mine øyne helt vilt provoserende. Ikke bare fordi jeg er nok en lubben røy som er misunnelig på hennes nette petite figur, men fordi jeg begynte å forakte kroppen min da jeg var rundt 12 år. Og da jeg var 12 var det Anna Nicole Smith som drev sjåførene av veien på reklameposterne. Jeg stjal slankepiller fra USA med så mye efidrin i at jeg besvimte som 16 åring, da hadde jeg ikke sovet på en uke, ei heller spist. Jeg veide vel rundt 60 kg og var 1.70 høy. De damene jeg så opp til var helt normalt skinny jenter som spilte i Beverly Hills. På den tiden husker jeg det var helt outrages med Tori Spelling som var tynn som ei flis og hylsulten og knoklet seg rundt foran øynene våre. Det var rart og corny og hun var den eneste av jentene i serien som ingen synes var deilig.

Hadde jeg vært 16 i dag med noen år selvforakt i ryggen hadde jeg møtt dette storslåtte bildet av en mor som fødte for 4 dager siden hadde jeg beundret henne og tenkt: tenk å kunne se sånn ut 4 dager etter fødsel. Det er vel noe av det samme hun tenker selv siden bildet poppet opp på nettet i dag.

Som 32 åring med en 4 år gammel sønn selv og i følge BMI-helvte "10 kg overvekt" tenker jeg: HVEM ER DET DU LEGGER UT DETTE BILDET FOR? Hva vil du si med dette bildet? Hvem snakker du til? Hva er den gode hensikten her? Hvorfor er dette positivt?

Vi har funnet vår Heidi Klum! Selv om til og med Heidi brukte to uker etter fødsel før hun kunne vandre ned catwalken på Victorias Secrets show i undertøyet.

Etter å ha blitt kritisert så mye for sitt nazilignende kostholdsregime, sin sylslanke kropp og hennes urokkelig forsvar av et kosthold som ofte brukes til å slanke folk som ikke kan bevege seg og er låst til sykesenga og må ned i vekt før de kan få narkose og opereres, forventer jeg at bildet ble lagt ut av en av disse grunnnene:

1: ammetåke

2: sult-hallusinasjoner

3: provokasjon

4: en oppriktig godhjertet tanke om at hennes superkropp vil inspirere andre til å holde seg unna kakeboksen for evig tid.

Jeg vil anta at en stor del av fotballfrues lesere er barnløse unge mennesker som nå beundrer dette übermenschets evne til å strutte av selvtillitt halvnaken foran speilet for å så poste dette bildet av kroppen sin. Som hun åpenbart er strålende fornøyd med til de (i dunno...) 100.000 leserne hun har om dagen?

Jeg tror det er farlig. Jeg jobber med 16 år gamle jenter. De sliter med kropp og mat på et eller annet nivå alle sammen. Og de ser opp til kjente personer som vi som voksne nesten har glemt at vi gjorde som tenåringer.Jeg har sett meg mett på (oh the irony) på folk med åpenbare forvrengte kroppsidealer slipper unna med å trøkke de topptrente/utsulta eller syke kropper i fjesene på tenåringer med svamphjerner som lar seg påvirke av absolutt alt av nakenhet og kropp de ser rundt seg.

Frem til nå har ingen profilerte personer jeg kan komme på oppfordret og prakket på folk så enormt mye kroppsfokusering som denne dama. Godt gjemt og pakket inn i et rosa og hvitt sukkerpsinn laget av sukrin. Dette bildet handler ikke om sunnhet og helse. Det handler om et utseendefokus som er helt borti natta. Ektemannen hennes synes Beyonce er 20 kg overvektig. Enough said.

Det jeg lurer på er:

HVOR er voksenbleiene man må bruke en ukes tid fordi man blør fra underlivet som satans asshole i en ukes tid etter fødsel? Det kalles RENSELSE og det er en hel haug med blod og gørr som skal ut av kroppen som har avlet frem et barn de siste 9 månedene.

Det er fint med bloggere som Fotballfrue som skaper et slags "drømmeunivers" for leserne der man kan se fine klær, deilig mat, fint interiør, spennende reiser og alt annet man måtte drømme om. Det er virkelig et bragd som de står på disse jentene og lager vakre bilder og steminger og de jobber som noen rivjern for å holde dette universet vedlike.

Men man skal faen ikke kødde med utslitte, lubne mødre med istykkerrevne vaginaer og bleier fulle av blod og gørr. Pupper som kjennes ut som sprengte håndgranater og en psyke som er i ferd med å revne fordi man ikke har sovet på noen måneder. Jeg sov i hvertfall ikke de siste 6 ukene før jeg fødte. Og fødselen var for jævlig. Og det var vondt og jeg fikk noen sting og jeg skreik etter presten og jeg grein og hylte at jeg skulle dø.

Nå skal det sies: det er sikkert ikke helseskadelig å være veldig tynn og veldig trent. Og såvidt jeg husker sa legen min til meg at så lenge du er normalvektig trenger du ikke legge på deg mer enn 10-12 kg i et sunt svangerskap. Jeg gikk ned 10 kg på en uke selv etter jeg hadde født fordi blod, gørr, baby, livmor, morkake.. U name it. Alt kom ut. Har du ikke lagt på deg noe ekstra vekt under svangerskapet er det ingen grunn til at man ikke kan se ut som Fotballfrua etter 4 dager. Det er bare veldig veldig unormalt. Og uinspirerende.

Tror jeg på et tidspunkt skrek at jeg skulle drepe alle sammen i rommet før jeg hoppet ut av vinduet på Ullevål også. Jeg rauta som en ku, svettet som man bare ikke kan beskrive og når ungen var ute følte jeg først og fremst lettelse for at torturen var over. Så kom kjærligheten og lykken snikende sakte men sikkert ettersom timene gikk. 4 ÅR etter at jeg fødte klarte jeg å riste av meg resten de 17 kiloene jeg la på meg.

Det handler ikke så mye om en veltrent, stolt mor som er tilbake i form 4 dager etter fødsel. Heller om intrikate ting som feminisme, signaler til unge lettpåvirkelige mennesker og et syklig kroppsfokus som kanskje mange ikke vet så altfor mye om. Over 70% av unge kvinner sliter med dårlig selvbilde og kroppsforakt blant annet fordi av en eller annen fucked up grunn er det bare folk som ser sånn her ut som legger ut bilder av seg selv halvnaken 4 dager etter fødsel.

Ære være deg Fotballfrue for du er virkelig av en egen rase. Flink, velartikulert, pen, slank, suksessfull og høflig og sterk som tar i mot mye dritt.  Jeg synes bare du hadde vært enda kløktigere om du ikke hadde vært så jævla kroppsfiksert.

Dear Santa

Ting jeg ønsker meg:

*Stor oppvaskmaskin

*Badekar

*To komfyrer

*En mikrobølgeovn som ikke er kreftfremkallende og 20 år gammel

*Seng som er større en 1.20

*Massasjedusj og flislagt bad

*peis

*Hus

*Hage

*Førerkort + fin bil

*Mann

*Masse penger

*En hjerne som er positivt innstilt til det meste

*Hytte på fjell og ved sjø

*En blogg med mer enn 20 innlegg som alle enten elsker eller elsker å hate.

*Fans

*Nyfødt baby

 Å herregud jeg har lyst til å være fotballfrue.

 

"LOCK UP YOUR HUSBONDS AND SONS, HERE COMES THE NORWEGIAN MUMS! (And they ain't no nuns!)

Jeg ler meg fillete. På fredag reiser jeg og min medsammensvorne chilenske chilipepper Priscila til Tel Aviv for å være DJ´s på en metal/rockeklubb der borte. Gleder meg som en blodhund! Ære være Priscila og hennes verdensomspennende nettverk som sørget for at dette gikk i boks. Samler sammen de aller beste rock og heavy låtene as we speak! Har du noen gode tips til meg så bomb meg ned :))

Priscila fikk en kompis (Steffen eller Skrappar om du vil) til å beskrive oss begge til eventet klubben skulle legge ut og det er noe av det gøyeste jeg har lest på lenge. I feel honoured!

 

"LOCK UP YOUR HUSBONDS AND SONS, HERE COMES THE NORWEGIAN MUMS!
(And they ain't no nuns!)

The Daughters of Northern Darkness – tinnitustösene DJ PROXY & DJ SUZIFER – infamously known as Las Chupacabras - will play an exclusive and exotic disc jockey set consisting of a smokin' blend of HEAVY METAL, EPIC DOOM, SCANDALOUS SKANDIROCK, WHIPPING THRASH and DYSLECTIC NWOBHM. This glorious event will take place at AFRICA in TEL-AVIV on the 30th of November 2013. 

DJ PROXY is best known in the Norwegian metal scene for her brilliant work as a concert organizer in Norway under the moniker "Proxy Management", bringing in swank, underrated, killer bands to Oslo. She also works for boisterous bad boys such as Manilla Road, Morbid Saint and Deathhammer. 

DJ SUZIFIER is a flamboyant journalist, a muckraking femme fatale and a handywoman with "many balls in the air", as we say in Norway. She has a twisted form for tumour humour, gets turned on by spying on halfnaked gardeners and loves playing music for drunk people while hailing the Gods of rock'n'roll with spastic moves and satanic grooves. 

These vicious vixens have an impeccable taste in music, and will leave you bastards wanting more, slaughtered in a pool of vomit, beer and gore.

Be there or be a rectangle with four sides of equal length.

Skrappar /Lobotomized

Dust i køen

I dag stod jeg og sønnen min i kø inne på Mathallen for å kjøpe to smultringer. Bak oss stod det en mann jeg vil tippe at var rundt 60. Han gjorde meg stressa umiddelbart. Først og fremst fordi han var en sånn mann som steller seg så langt inntil deg og så nært at man kan kjenne pusten hans i nakken og kroppsdelene hans i ryggen. Nest fordi han åpenbart var på vei til å snike seg til den neste ledige kassadamen selvom jeg strengt tatt stelte meg i køen ett sekund før han. Noe som i følge alle normer og regler medfører at det er jeg som er nest i køen. Det utviklet seg en slags stirrekonkurranse mellom meg og den ufyselige stressende mannen og ekspeditrisen.

Jeg gjorde den fatale tabben å vike blikket mot brødhyllen min et øyeblikk.

Sønnen min tok på en rosinbolle. 

- Ikke gjør det a lille venn alt du tar på må vi kjøpe...

Så tok han på et skolebrød. Slaget var tapt.

Jeg snudde meg mot mannen for å smile sånn "se på han lille her han er bare 4 år ERN IKKE SØT OG RAR og jeg skal kjøpe alt han tar på unnskyld og beklager at jeg er dårlig på å dressere barnet mitt når vi er i godtebutikken..."

Men da hadde han allerede dratt frem lommeboken og begynt å handle en hel haug med ting!

Han enset meg ikke engang, jeg så bare et slags tilfredstilt ekkelt smirk i det utålmodige, frekke snikende trynet hans. Han stod også med endel av tingene han skulle ha i hånden fordi han kunne ikke vente til hun bak kassen tok de opp med en klype og puttet de i en pose. 

Lesson learned: å stå i kø er et personlighetstrekk. Og: hvis du selger mat må du aldri ha utstillingen uten glassmonter foran.

.

 

 

 

<3 Bloggerne <3

Søndag. 12 Januar er det ON, hehehe.

Endelig kan vi skryte uhemmet av vi får være med på TV2 BLISS sin siste dille. En serie om bloggere!!

Jeg kan garantere og skrive under på at det blir stor underholdning.

Mon tror hvem som blir det sorte fåret? (selvom de har fått meg til å smile pent.)

 

Herregud jeg gleder meg. Vi har filma mye gøy og enda mer skal til pers. Og de andre jentene bidrar med sine episke øyeblikk også. Dette ler jeg meg rett og slett i hjæl av. ELSKER at jeg fikk være med på det greiene her.

 

 

 

Hva skjer her?!

Vi har alle sett det. Parene som blir synkroniserte og smeltet sammen til en og samme person. Bare med forskjellige kjønnsdeler.  Det kan være ganske morsomt og søtt også kan det være helt totalt ulidelig for oss som må sitte å se og høre på de to idiotene som helt har mistet egen identitet og ikke som husker hvem de selv er engang. De parene som gjør det slutt og må flytte til andre land, få ny kjæreste etter en måned eller bli smoothiedrikkende yogainstruktører for å overleve uten en sjelevennn.

Det sies jo at man blir tiltrukket av folk som minner en om seg selv (eller faren/moren) sin så det er så mangt som kan skje underveis. Jeg har aldri falt for noen som ligner på meg. Ikke rent fysisk hvertfall. Jeg faller for sexy, badass, spengkåte menn som gir meg masse oppmerksomhet og som får meg til å le. Sånn kaste hodet bakover og le så tårene triller le. Ofte er de veldig smarte eller veldig dumme. Vi snakker ekstremvarianten av begge deler. 

Jeg har en venninne som er overbevist om at par som ikke ligner på hverandre fysisk kan lykkes i sine forhold. Det var samme dame som gjorde meg oppmerksom på at Heidi Klum og Seal var kliss like med forskjellig tan. Fortsatt ikke helt sikker på om jeg er enig.

 

Men hva skjer når disse parene  (som jeg så bitter og forsmådd må forakte UANSETT om det er folk jeg er glad i) legger til seg spesielle typer å snakke på? Spiser mat på samme måte? Går på samme måte? Og den grelleste av alle: avslutter hverandres setninger. Jeg har et vennepar som etter å ha vært sammen noen måneder hadde helt sluttet å bruke bokstaven "s" sånn som vi andre bruker den. De sa konsekvent "sh." Shåååååå skal vi lage noe middag eller? Shynes du det hadde vært godt med Shpagetti? Osv. Det sjokkerte meg dypt og inderlig. Det plaget meg ikke, for all del. Men jeg skjønte ikkehva faen de drev med. Men de synes det var koselig tydeligvis. 

Men lang historie kort. Fikk tilsendt denne dokumentaren som ble send på NRK her forleden og er har vi altså toppen av alle toppers parsynkronisering. Nemlig partelepati. HAhahaha, dette er noe av det rareste jeg har sett.

 

Eh.. legg merke til hva som skjer her.. på "19.42" og "19.50" skjer det jeg mener.. Mann forteller om sønnen, mens kona står ved siden av.. Samme greia skjer på "54" minutter også. HVA DRIVER KONA MED HER?!?! Kan noen forklare meg?
 

Too Many Girls

 

Jeg ELSKER musikk, er livredd for å danse. Men elsker det også når jeg først unleasher the dancefloorbeast. Også elsker jeg ”Too Many Girls.” I mine unge glansdager som nattugle og partymonster i Oslo by fikk jeg  titt og ofte være ”DJ” på et knippe rockebuler i byen. Det var toppen av moro.

TMG inviterte meg med på spillejobb i vinter og en liten halvtime bak Dj-bua var alt som skulle til. Jeg vil mer! Av og til får jeg sjansen til å spille med disse jentene.  Av og til passer det av og til ikke, det skal sies at de gangene man kanskje ikke kan tar TMG det med et stort jævla glis og sier: "kom om du kommer, vi er her og der!"  Sånt liker en sjel som meg selv som ikke evner å planlegge mindre enn 4 ting på en gang. Det er alltid nok Dj`s bak spakene til å fylle natta med musikk når TMG spiller.

Jeg synes det er på høy tid at flere av dere blir kjent med jentene i ”Too Many Girls.” Her representert av TMG-styreleder Ida Moen.

Hva er Too Many Girls og hva driver dere med?

- ”TMG ”er et veldedig Dj-crew, bestående av jenter i alle slags former, alder, erfaring og musikksmak.

Hva skiller dere fra andre DJ-kollektiv?

- TMG har som mål å få nye jenter med bak spakene og vi tar inn med oss jenter som ikke nødvendigvis har spilt så mye før og gir de makta over dansegulvet! Vi er slik i stadig vekst og antallet djs som spiller i løpet av en kveld kan være fra 3 til 15; og når vi ikke spiller, så danser vi.

Hvem er medlemmer og hva slags verv har dere?

- Vi har ca. 18 medlemmer med ulik bakgrunn, men vi en kjerne på fire der Tonje B. Andersson er nestleder, Charlie Selvig tar seg av økonomien, Ingeborg Aarsand tar seg av booking og Ida Moen er styreleder.

Her har du jentene i Too Many Girls. Er det rart jeg elsker dem?

Hva gjør dere med pengene dere tjener?

- Vi gir de bort! Vi donerer overskuddet av våre spillejobber til saker vi tror på og mener fortjener oppmerksomhet.

Hvilke organisasjoner har til nå fått æren av deres hardt opptjente bidrag?

- Pussy Riot var de første vi ga penger til - før resten av verdens popstars, og siden det har bla. Borgen Brenner, Allout.org, Folkeaksjonen for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Norsk Kvinnesaksforening og GayRussia fått støtte av TMG.

Fortell om den første spillejobben dere hadde?

- Det var på Sukkerbiten i fjor sommer – en ekstremt regntung kveld hvor Thåstrøm akkompagnerte oss – han spilte på Operataket ved siden av oss og overdøvet oss fullstendig: vårt eneste publikum var Admir Batlak - og en ensom liten mus som pilte rundt på gulvet.

Hvilke kvinns har dere som mentorer?

- Elin Øyen Vister aka Dj Sunshine har vært en god hjelp og mentor for oss – og hun spilt med oss ved flere anledninger.

Gi meg noen tanker om deres ideologi

- Tmg handler om å skape et felleskap der vi deler vår kunnskap med hverandre med det mål for øyet å gi gode musikkopplevelser til folket. Ved å donere bort pengene vi tjener skaper vi et rom er det ikke nødvendigvis er penger som regjerer, men et rom der vi kan utrykke oss fritt – uten profitt.

Får menn lov å spille med TMG?

- Vi er tilhengere av et performativt kjønnsbegrep i TMG: kjønn er en handling og vi ønsker velkommen en pluralitet av kvinnefremtoninger og kjønnsuttrykk i vårt crew.

Hvordan ser høsten ut for TMG?

- Vi har en aktiv høst foran oss! Vi skal lage fler mixtapes- vi  hadde akkurat en mixtape på lufta på FriForm 19 august – et fint format å jobbe med. Vi spiller så på Internasjonalen den 20 september, og flere gigs følger utover høsten og vinteren.

Hva er den skojeste spillejobben dere har hatt til nå?

- Oj, det er vanskelig: vi har det alltid fett med så mange bra jenter bak spakene og på dansegulvet. Men om vi skal trekke fram noe så hadde vi en super kveld på Gut Feelings i juli: det var heftig, svett og hett. Det var og absurd gøy å snu The Crossroad Club oppned i vinter, og det var en ære å spille for Judy Chicago på The First Supper Symposium i Jakobskirken.

Hvor er den store drømmen å få spille og for hvem?

- Det er nok like mange svar som det er girls i crewet, men å spille på Berghain /Panorama Bar på St. Christophers Day hadde jo vært noe, men vi vi sier ikke nei takk til den der Sunkissed båten heller.

Hvorfor er det viktig å få jenter bak DJ-spakene? Eller… Er det viktig?

- Det er noe med den definisjonsmakten en dj har: i den lille verden et dansegulv setter opp er det plass til mer enn menn; og ser du på statistikk er det betraktelig færre kvinner i dj-buene rundt om i verden. På Rolling Stones liste fra 2012 over de mest mektige Djs i verden er det kun TO kvinner.  We say no more -There can never be too many girls!

Hvilken låt er sommerens aller feteste? Og på den andre siden. Aller verste?

-

Spør du Too Many Girls om den beste låten sommeren 2013 får du minst 30 ulike svar: det samme om den mist populære.

 ER DERE FEMINISTER? Jess! Utdyp:

- Vi er feminister og stolte av å kalle oss det! Vi ser at mange unge kvinner kvier seg for å kalle seg feminister i dag, noe vi finner en smule problematisk egentlig, for lever vi i en likestilt verden? Feminisme er for oss målet om å leve i et samfunn der alle mennesker har like rettigheter og like sosiale og økonomiske muligheter uavhengig av kjønn: noe vi vet at ikke er tilfelle i dag. Som i det gamle feministiske mantra om at det private er politisk, ser vi at hvordan vi lever livene våre og ikke minst at hvor vi putter pengene våre er med å gjøre en forskjell, om en aldri så liten.  Gjennom vår måte å omgås på; ved å skape et felleskap der vi kan dele vår kunnskap med hverandre og med stadig nye medlemmer, vil vi spre den oppmerksomheten vi får videre, slik at flere kanskje får øynene opp for de ulikheter og den urettferdighet vi ser rundt oss.

Hva ER det med dere?!?!

Jeg HÅPER jeg tar feil, men.... Jeg tror dette er søkeordene folk har søkt på for å tilfeldigvis ha kommet over bloggen min... WTF!??!?!??!

ETT blogginnlegg hvor jeg bruker ordet "tiss" mer enn 4 ganger også er jeg brått damenes svar på... Ja, hva skal man si?  PERVO KRIS?!??!?!

Her er ordene som peiler google inn på min fine, snille, harmløse, uskyldige blogg:

naturist liten penis 3

tissen til jenter 1

gutter i jentedusjen 1

dame tiss 1

roskilde tisser bilder 1

nakne i svømmetimen 1

tar seg på tissen 1

naturiststrand 1

drømmer om forelskelse 1

høre stemmer høysensitiv 1

rødt fødselsmerke nakken voksen skjule 1

naken dame tiss 1

kirstine olonkin førum 1

suzanne aabel 1

psyk blogg 1

tiltrekning mot en person

naturist liten penis 3

tissen til jenter 1

gutter i jentedusjen 1

dame tiss 1

roskilde tisser bilder 1

nakne i svømmetimen 1

tar seg på tissen 1

naturiststrand 1

drømmer om forelskelse 1

høre stemmer høysensitiv 1

rødt fødselsmerke nakken voksen skjule 1

naken dame tiss 1

kirstine olonkin førum 1

suzanne aabel 1

psyk blogg 1

tiltrekning mot en person

Uthengingen jeg fortrengte

I dag ble jeg påminnet om den gangen jeg dristig og dum, akalei, lat og helt ekstremt naiv kopierte en engelsk stil fra internettet i 1999 (og da var internettet relativt ferskt og det var viden kjent at studenter stjal oppgaver fra verdensweben.) Min flotte sadistiske lærer Jannestad trakk frem stilen min som klassens desidert beste og la ut i det vide og det brede om hvor talentfullt skrevet den var.

Jeg satt som en angstfyllt klump på første pult ved vindusrekka og krympet meg for jeg visste hva som kom. Og så smalt det fra han: "Så gratulerer til Suzanne med et mesterverk. Synd det ikke var ditt."

SÅ leste han den stilen jeg hadde kopiert høyt for klassen. " Deretter brukte han 2 timer på å belære oss om plagiering. Det vanker et "takk for traumene din jævla evil tormentor" mail de nærmeste dagene. 

Skammen bredte seg over kinnene mine bare av å bli påminnet det. Er det riktig av meg å tenke at det var en smule dårlig gjort å henge ut en stakkars jukesmaker på den måten eller fikk jeg som fortjent? 

Utdriting funker i hvertfall tydeligvis meget godt på meg for jeg ble helt kvalm av å tenke på det 13 år senere.

Godt tips til alle mine nemesiser. Drit meg skikkelig ut. Jeg kommer aldri over det. <3

SHAME

Den beste flaggermusen er den fra haribo

Den pranken en kompis dro til barnet mitt for noen timer siden om at han så et par flaggermus i hagen (noe han gjorde) har sørget for at jeg nå har hatt en tre kvarters diskusjon med Micks om at flaggermus er snille og søte og at de bor i grotter langt unna hagen vår. Allikevel hører han visstnok at de flakser utenfor vinduet og ikke minst stanger hodene sine inn i soveromsvinduet. Kl er 23.41. La oss håpe han aldri ser moren sin i et encounter med en ekte vampirebat for da blir traumen faen meg et faktum. Freaks of nature. God natt. Om aldri. 

De er kjempesøte gutten min. IKKE noe å være redd for....

Jeg er så PSYK

6 dager. 6 dager av mitt liv har jeg nå nok en gang brukt flere timer av dagen min på å bekymre meg langt inni lillehjernen et sted for en liten trio med føflekker jeg har på høyrearmen. Jeg blir lett solbrent. Jeg har lys lys lys og skjør hud. Jeg har sikkert 30 føflekker på hver arm og da jeg var tenåring bleket jeg hårene på armene mine med blekemiddel fra H&M til ca. 50 kr. Husker det etset og brant som faen. Jeg kan med andre ord krysse av et par punkter på sjekklisten for de som er i faresonen for føflekk kreft. Egentlig tror jeg ikke jeg har det. Men jeg tør ikke sjekke.

Jeg er selverklært hypokonder. Jeg mener det bare er logisk angst for alle de JÆVLIGE tingene som kan skje i løpet av livet med kroppen vår. Som til syvende og sist er vår skjebne. Seigpinende sykdom og død.

En gang snakket jeg med en psykiater som var spesialist på hypokondere. Han var enig i at jeg ikke hadde bikket helt over til at det var så syklig at jeg trengte hjelp, men han mente også at lettvarianten av hypokondri (som på mange måter bare er bekymringer og angst) kan være ganske slitsomt. Og meningsløst. Han spurte meg flere ganger:

- Hva får du igjen for å bekymre deg for ting som potensielt kan skje? Svaret mitt var et rungende:

- Noe å henge dritten på.

Av og til synes jeg ting (livet) er så forvirrende, skummelt og ufortsigbart at jeg rett og slett trenger noe konkret å bekymre meg for. For å ta innover seg de helt store eksistensielle problemstillingene her i verden... JA, da kan de like greit bare beltelegge meg og re opp ei seng på Dikemark. TOO MUCH TO HANDLE.

Disse tre her volder meg stor bekymring fra tid til annen. Nå skal de faen meg vekk.

Uansett bestilte jeg en legetime på mandag. Noe jeg gjør kanskje litt for ofte. Jeg er ikke en sånn som tror jeg har feber, influensa, forkjølelse eller til nøds lei bihulebetennelse. Jeg bekymrer meg mest for de FIRE STORE:

*Kreft

*Dødsulykker

*Slag

*Hjerteinfarkt

De tingene ingen kan gjøre noe med at jeg bekymrer meg og engster meg for. For det skjer hele tiden med alle familier. Det skal sies at dette på ingen måte er totalt altoppslukende, men at jeg da altså i korte perioder kan finne på å henge meg opp i at en eller annen skrekkelig ting skal skje m meg. Og at jeg da vil bli borte for sønnen min som kommer til å trenge meg i mange, mange år fremover. Jeg ser også for meg skrekkscenarier i trafikken, på gaten, på lekeplassen og at jeg blir meid ned av en syklist/trikken/en gal knivstikker og dør. Sånt KOZ. ++  Verdt et blogginnlegg med andre ord.

Han psykiateren jeg traff sa at for de fleste forsvinner store deler av disse bekymringene når man får barn. I mitt tilfelle ble det egentlig litt verre. Nå MÅ jeg jo holde meg sunn og frisk og i form og oppegående for det er noen som trenger meg.

Uansett... Da jeg fikk passord for å bekrefte legetimen min så det sånn her ut:

Der stod det svart på hvitt. Passordet ditt er: PSYQD. Ligner altfor mye på PSYK til at jeg ikke måtte le. Jeg er PSYK. Hahha! For et hån! JEG er et hån mot syke mennesker. Jeg som ikke klarer å sette pris på at jeg faktisk er flunkende frisk.

For det er jeg faktisk. Og det skal jeg få bekreftet på mandag. Igjen.

What a man!

Ikke noe er som lukten av nyslått gress. Bortsett fra lukten av svett gartner da! Er det bare jeg som drømmer om å bli sammen med en gartner? Ja, sesongkjæreste er den nye ektemannen.

I går og i dag har jeg hvertfall hentet frem kvinnssjåvinisten i meg og regelrett siklet på unge gutter i bar overkropp som har frest rundt med gressklippere, fresh tan og crewcut i bakgården min. Jeg stod bak gardinene i stuen min og sikla og hvesa og fablet om en Eva Longoria i Frustrerte Fruer affair med.. Tja hele gjengen. De var 3 stykker <3 De bare gikk rundt der med gressklipperne sine og var barske og intetanende om at det stod en slags kvinnelig variant av Don Juan og eyeballa dem og hadde husmorfantasier om de midt på lyse dagen. Hahahah, herregud så creepy.

Gartner er det hotteste yrket som finnes rett etter NFL- spiller. Eller.... På tredjeplass etter NFL-spiller og ishockeyspiller da. Rockestjerne og gangster.... Osv osv....

Hvem var den pretensiøse kjipingen som fant opp at brains er mest sexy? Det er i hvertfall ikke en nødvendighet fra bak blondegardinene mine <3

Stusse hekken!

Slay the grass!

I dont know what you are doing, but keep on doing it.

 

Watering plants

Being gay

 

 

Smelt mitt hjerte

I dag så jeg en rumener som satt og tigget utenfor Rema1000. Han var helt vilt møkkete og bustete og kjempecorny kledd i altfor mye klær for glovarmen også hadde han kjøpt seg en kroneis og satt og koste seg i solen, mens alle som gikk forbi stirret rett ned i bakken da de gikk forbi han. Jeg sto og glodde på han helt til jeg ble ferska. Det er det søteste og tristeste jeg har sett på lenge. Så derfor begynte jeg å grine.

IF YOU ARE WISE YOU'LL LISTEN ME WHAT DO YOU GET WHEN YOU GUZZLE DOWN SWEETS EATING AS MUCH AS AN ELEPHANT EATS

Jeg har en greie for voksne menn som spiser is. Det er noe med det som smelter det lille kalde, forsmådde hjertet mitt. Det er rett og slett helt vilt søtt. De kunne like så greit festet håret i musefletter på hver side av ørene og sagt: "dada" og glisa. 

 

Eeeeh, ok æsj?

 

Her er et par andre ting som gir meg klump i halsen og tårevåte øyne:

ALT veldig veldig gamle mennesker sier og gjør

Daytime TV

Barn som har lærer seg noe de har øvet på lenge

Gay love

Nordlys. HAHAHAHHAHAH!!! Riiiight. 

 

Hookerclaws

Etter at jeg begynte å bite negler på barneskolen fordi bestevenninna mi gjorde det OG lærte meg det er nå ett av mine patetiske mål i livet å få kloret meg inn på en neglesalong og få hookerclaws. IGJEN.

Her er jeeg og Sigrun rett etter at jeg hadde fått vakre negler på jern-nevene mine for første gang. Hun bittelille vietnamesiske damen som satte de på meg ble rystet da jeg ba henne klippe de kortere og hun svarte konsekvent: "NO SHORTA." Det synes jeg fortsatt er helt hysterisk lættis. -No shorta

Har nemlig hatt den et par ganger før. Og siden jeg bruker henda mine som om de er laget av jern og er så brysk og klønete er det selvsagt ikke bare en lek å angripe verden med fransk manikyr og vonde, lange støpenegler. MEN jeg har innsett at ingen menn vil noensinne elske en kvinne med nedbitte pølsefingre og even worse: ingen kvinne kan elske seg selv med arbeidsnever med avskalla rød neglelakk.

SÅ hvem på TL salongene må jeg ligge med (uavhengig av kjønn) for å bli en ekte blogger med EKTE bloggenegler som får en refresh hver tredje uke a?

Krafs krafs - SKRAAAAAAP

Har funnet mitt kall i livet!!!

Suzie er sexy i solen det kan alle se.

Nei, da. Jeg har ikke det. Men HVIS jeg får denne jobben jeg har søkt på  har jeg det. I søknadsbeskrivelsen står det at man må være flink og aktiv på sosiale medier. Derfor starter jeg med å blogge OM at jeg vil ha jobben. For å smiske og være litt taktisk. 123Hotels søker altså etter en UNG (hahahha)mann eller kvinne som kan hjelpe dem med å anmelde hoteller. 5 stjerners hoteller. They had me at HOTEL. Som er min favorittsyssel i hele verden. Å være på hotell. Jeg er faktisk så opptatt av fine hoteller at sist jeg var på ferie med bestevenninnen min i Thailand, ødela jeg hele den første uken med å være i dårlig humør fordi hun hadde booket oss inn på et hotell jeg ikke likte.

Jeg aner ikke hvordan jeg ble så fin på dette med ferier for jeg har bodd på mange lugubre steder og reist først og fremst til land for opplevelser og jeg har tenkt at der jeg vil spare penger er på bosteder. Og disse feriene har vært helt topp! Gjør det gladelig igjen. Men det er forskjell på å reise på sol og avslapningsferie og for eksempel reise på en festival hvor du bare skal kose deg og SLITE deg ut. Når man er så slitensover man godt under en parkbenk om man må. Men med årene kommer prioriteringene og det er vanskelig å sette ord på hvor godt det er å bli skjemt bort på et nydelig hotell med rent sengetøy, deilige svømmebasseng og fantastisk mat i et par uker. Samtidig som brunfargen setter seg, skuldrene senkes og humøret stiger.

Når jeg er på ferie i mer enn 2-3 dager er jeg helt avhengig av å få oppleve velbehag, luksus, komfort,  vakre omgivelser, god service og god mat. En oase langt borte fra trivielle Oslo hvor jeg også har alt jeg trenger, men en solferie hvor det bare vanker late dager, cocktailer, mat og sexy brunfarge?

Keiko liker å bade

Når vampyrer får sol

Jo lengre unna norge jeg er,  jo strengere blir jeg på at alle områdene av komfort er innfridd. Dette er vel og merke hvis jeg skal på en avslappende solferie. Er målet å reise til midtøsten for eksempel for å oppleve, se og lære om verden og hva den virkelig dreier seg om, sover jeg gladelig i et beduintelt i ørkenen. Med pepperspray og pumpehagle under puten da.

Uansett er dette noen av personlighetstrekkene de ser etter for den som får jobben:

Ønskede kvalifikasjoner Arbeidsoppgaver
Godt sovehjerte Sove, spise godt og bade
God appetitt Nyte livet og kose deg i sola
Glad i ferie Skryte av din nye jobb i sosiale medier

Her er FB siden til 123Hotels. Det er så mye  vakkert å drømme seg bort i at det er til å bli kvalm av :)

123Hotels

Jeg er målløs. Høres ut som det er en jobb man bare kan få i Andeby. Men den er faktisk ledig der ute og en liten fugl har hvisket meg i øret om at jeg er en knallkandidat! Jeg er enig. Jeg lever og ånder gjennom sosiale medier. Så aktiv og overaktiv at selv folk jeg trodde var glad i meg blir lei til tider. Alle mine hverdagsbetrakninger blir silt ut gjennom filtrene til twitter, facebook, instagram og nå fantastiske Vine hvor man kan poste filmer av både morsomme og vakre ting. I LOVE IT. Blir aldri lei. Tenk om jobben min hadde vært å pumpe ut info som innebar sol, glede, mat og helt garantert ekstremt mye moro?!

Poenget er at uansett hvem som ender opp med denne jobben: nå er det ingenting annet jeg heller vil gjøre enn å anmelde hoteller og mat og få betalt for det. Så sånn må det altså bli <3 Hvis ikke blir jeg bare kunstner som også er en del av min plan for fremtiden.

Seafood when at sea!

(Er ikke det sånn alle frilansere sier?) LOL

Party always, but especially when on vacayyyy!!

Hovmod står for fall

Et lite hint om hvor dårlig menneske jeg kan være:

Møtte en gammel bekjent i køen på "Rema1000." Vi jobbet sammen en periode og hun har hatt en sinnsykt kjipt, vondt og vanskelig liv. Dette vet jeg fordi vi har hatt lange samtaler om livet ved flere anledninger. Det lå i kortene for mange år tilbake, men nå var det vel ingen tvil om at hun åpenbart er blitt narkoman. Ikke heroinist kanskje, men man ser og hører på folk når de er rusa fra helvete. Og særlig når de har vært det i flere år i strekk. Måtte det være piller eller pulver.

Jeg så henne da jeg gikk inn i butikken og snek meg igjennom reolene for jeg kjente at jeg ikke hadde lyst til å snakke med henne. Smøg meg rundt et hjørne og stod med ryggen til og latet som om jeg studerte innholdet i en knekkebrødpakke så hun kunne gå forbi meg uten å kjenne meg igjen. Så gikk jeg i kassen og vips så stod hun rett bak meg. Jeg vurderte om jeg skulle snu meg og si hei eller bare ta sjansen på at hun ikke kjente meg igjen. Jeg tenkte at jeg oppførte meg som en ufordragelig megge og snudde meg som hvem som helst med normal folkeskikk hadde gjort og sa "Hei! Det var lenge siden, hvordan har du det?" Vi klemte fort.

Shame on me

Først ville hun nesten ikke si hei og så veldig overrasket ut. Hun sa det var fordi jeg så så annereldes ut og at hun ikke kjente meg igjen med det første. Jeg tror at hun kanskje ble brydd. At hun merket at jeg så på henne på en sånn stressa (la oss bli fort ferdige med dette) måte. Jeg ga henne en klem til og vi slo an en kort prat ved kassen før jeg begynte å pakke varene, mens jeg tenkte på hva slags tragisk skjebne hun har lidd og hvor idiot jeg er som ikke orker å snakke med mennesker jeg synes synd på.

Så dukket det opp en usannsynlig kjekk mann som pakket varene på båndet ved siden av som stod med lommeboken min i hånden og sa jeg hadde mistet den. Jeg skrudde på damsel in distress karakteren min umiddelbart og takket han som fortjent og geitet meg til som bare jeg kan. Da dukket denne gamle bekjente opp igjen i mellom oss og foreslo entusiastisk at jeg måtte skynde meg på "Nille" for å  handle på 50% stengesalg. I stedet for å takke for tipset og gi henne en klem til svarte at jeg hadde nok stearinlys hjemme og kikket på den kjekke mannen med et brydd blikk som skulle si noe sånt som det her: jeg har mye høyere standard på innredningen min enn Nille stearinlys og godterismaken min er waaaay more exclusive enn at jeg kjøper tyske storpakninger med sjokolade og jeg kjenner nesten ikke hun der...

VERY CLASSY.

Det er jo alltid mye bedre å vise folk som fortjener entusiasmen din tilbake at du blir flau av å vedkjenne deg de slik at en random kjekkas kanskje kan lese tankene dine om ditt forhold til "Nille" enn å oppføre seg som et bra menneske.

NÅ skal jeg skamme meg litt resten av dagen.

Münchausen by proxy - den norske lettvarianten

Det er mye som kan og må forbedres i de norske barnehagene. En venninne av meg som er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo sier det ganske enkelt og greit: "Vi trenger flere kollegaer, høyere krav til kompetanse for å jobbe med barn og politikere som vet noe om hvordan hverdagen i barnehagen ser ut." Det saken er grei.

Etter  siste ukes gravende og grusomme avsløringer  fra VG om tilstandene i de norske barnehagene har nyhetene vært preget av overskrifter som dekker alt fra "livsfarlige dødsfeller"  til "mugg i matpakken" og "bakteriebomber gjør barna deres syke".

Total faker

Herregud. I dag leser jeg om et par som fortvilet står frem i VG med at barna deres gjennom nesten hele januar var syke. Vannkopper, omgangssyke og influensa. Og det hintes ganske godt til at det har noe med hygiene i barnehagene å gjøre. Skulle tro de hadde oppholdt seg på et asbestbefengt øst-europeisk barnehjem. Det er mye bakterier i barnehagene. Eeeeh, ja så klart? Den som klarer å finne opp en måte å unngå bakterier i barnehagen på burde vinne en gjev pris. Prøv å sett over 2o barn i samme rom og hold det rommet sterilt en måned. Nei, vent. Hold det rommet sterilt året rundt. Eller send ungen din i isolatbesøksdress i barnehagen. Så kan du se om det blir folk ut av det.

Det er ikke bare barnehagen i seg selv som gjør ungen din syk søtt og stadig. Det faktum at de bor på planeten jorda er jo en grunn til å bli syk alene. Også at de er små mennesker. Det er forsåvidt et par andre muligheter til at barnet ditt blir pjusk i formen av og til også. At det er bakterier og drit overalt blant annet. Og ikke minst at barn er bittesmå minivarianter av voksne med små organer og et mildt sagt puslete immunforsvar.

Det kan også ha noe med å gjøre at barn helt opp til en overraskende høy alder helt fryktløst og skamløst bruker dagene sine på å putte alt de finner på bakken i munnen. De spiser gul snø som om det var sitronsorbet og sandkassesandkaker som om det faktisk VAR kaker. De spiser sin egen snørr  og for Christ sake: Noen unger plukker opp hundebæsj fra bakken og gnikker og gnur på din unge etterpå. Det er liksom litt ute av vår kontroll hva barna piller og peller på til enhver tid. Selvom jeg forventer at om en barnehageansatt hadde sett et barn gjøre noe sånt, ville vedkommnde satt en stopper for den slags type lek umiddelbart og dynket det avføringsplukkende barnet i en liter antibac så fort det lot seg gjøre.

Folk har en tendens til å diagnostisere sine egne barn med sykdommer stadig vekk har jeg inntrykk av. Ungene til folk er alltid syke. Min er også syk av og til. Men, noens barn er påfallende ofte syke og jeg har ikke tall på hvor ofte jeg har hørt folk omtale barna sine som "slitne". Når min sønn er syk da er han hjemme fra barnehagen med meg og koser seg i sofaen og sover og ser på barne-TV. Ofte har formen tatt seg opp i løpet av dagen og etter at hviledagen er over har jeg et energimonster løpende rundt meg som er klar for å klatre opp i nærmeste tre og hyle. Da tenker jeg: jeg kunne SÅ ha gått på jobb i dag. Og han kunne SÅ ha vært i barnehagen. Også tenker jeg: i morgen er vi tilbake på plass.

Ved noen anledninger har jeg vurdert på morgenen om sønnen min burde ha vært hjemme fra barnehagen. Da er han snørrete, litt hes i stemmen og slapp. Trøtt og morgengretten og vil ikke stå opp. Den kampen man må igjennom da... For å få det barnet opp og i klærne, frokost, tannpuss, så  på med parkdressen og ut i 12 minusgrader allerede før klokken er 07.15 om morgenen for å rekke å være på jobb til 08.00. Det er et mareritt. Som varer hele vinteren. Men så har man nå fått det til. Plassert han i barnehagen og kommet seg på jobb i tide. Når jeg henter han på slutten av dagen åtte timer senere da er det en energisk, blid og ja, kanskje litt "sliten" og snørrete unge som møter meg. Men han er ikke syk. Og han har spist mat og kost seg og lekt og herja hele dagen. Som barn liker best.

I disse tilfellene tror jeg det er mange som umiddelbart vurderer  den pjuske tilstanden for å være sykdom og blir hjemme. Og tar gjerne en ekstra dag ++ hjemme for å "redusere smittefaren" til de andre barna. Fordi barnehagen er en smittebombe.  Come on...

Alle er jo redde for at barna skal være syke, men... Har ikke ungen feber og er nede for telling er det jo strengt tatt ingen omgangssyke på gang selvom barnet kanskje gikk på do et par ganger ekstra dagen før?

Samtidig kan barnet ha funnet på å stappet hånda ned i do for å plukke opp en leke mens du ikke så på og droppet å vaske hendene etterpå og tørket hånden med sitt eget fjes. Man skal da være ansvarlig og passe på at barnet ikke har det vondt noe sted og faktisk er syk og smittsom før man sender det i barnheagen for all del. Men jeg personlig tror den vurderingslista ligger for lavt. Har ungen din fått vannkopper bør du juble og tenke nå får han/hun det aldri igjen. Ikke være gretten fordi det var en i barnheagen som smittet barnet. Det er selvsagt at barnehagene skal ha et hygienisk og sunt miljø for barna, men små barn blir syke ofte og det kan man ikke skylde på barnehagene for alene. Jeg er ingen barnelege, men hører ofte folk omtale barna sine som "slitne".

Barn er ikke slitne hele tiden. Det er du som er sliten hele tiden.

Ok, så her har vi kanskje en liten tass som kan få være hjemme fra barnehagen en dag :)

Fakta om forelskelse

Siden norges mest forelska par (hvis vi skal tro alle tweetsa dem i mellom, nyhetsoppslagene hvor de hyller hverandre og den offentlige lykken og all klininga) har slått opp, føler jeg at det er på tide med en påminnelse om hva forelskelse faktisk er.

Selvom jeg blir i dårlig humør av mennesker som mener at det er feil og usympatisk å tenke negativt (realistisk) av og til synes jeg skikkelig synd på Tony D i denne tunge tiden. Håper hun aldri leser dette innlegget eller noe som helst annet som folk har lirt av seg på sosiale medier i dag.

I følge wikipedia er forelskelse dette:

Forelskelse er en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller samme kjønn. Forelskelsen kan gi en opplevelse av intenslykke og velvære, og skyldes hormoner som utløser en naturlig rus i kroppen. Alle aldersgrupper kan bli forelsket, men følelsen kan være særlig intens i puberteten. Noen anser forelskelsen som en nødvendig drivkraft for å få og oppdra barn sammen.

Når man er forelsket produseres det fenyletylamin i hjernen. Fenyletylamin virker på samme måte som narkotiske stoffer. Så når en person er forelsket er personen ruset.

Forelskelsen uttrykker gjerne mer eller mindre overveldende følelser, enten det dreier seg om hemmelige, romantiske kjærlighetsdrømmerseksuell tiltrekning eller blind lidenskap og forvirrende affekt. Følelsen likner derfor mer på forbigående galskap enn på fornuftsbasert eller selvoppofrende kjærlighet og vennskap, der det er vanlig med hengivende omsorgmedfølelseog trofasthet.

I følge meg er forelskelse dette (noe som går over):

Tone </3 Aksel

Tom & Katie/Nicole/Penelope

Heidi & Seal

Rhea Perlman & Danny DeVito

Katy & Russel

Chris & Rihanna

Gro & Katja

Justin & Gomez

Vanessa Og T Giertsen

Brad & Jennifer

Madonna & Guy

Bonnevie & Persbrandt

Arnold SWN & Maria S

Morten Hegseth & Sturla Berg Johansen (LOL)

Marte K og Haudemann, nei vent litt....

+++++++ Listen er uendelig.

Det er alltid de som er mest forelsket som ikke får det til mer enn noen skarve år. De som bare blir helt vanlig forelsket og helt vanlig gift og helt vanlig utvikler en everlasting love for hverandre de kan liksom henge i der til de går i grava.

Kanskje bra sex ikke er det samme som forelskelse allikevel? HÆH? (joda det er det)

Enough said.

Livet er ganske fett når man er forelska forresten. Men vitenskapen lyver ikke!

Man er forelsket med hjernen og man elsker med hjertet.

Lykke til alle sammen! (Neida)

Søvnparalyse! (Hypnagogia/living HELL)

Nighty niiight. Dont let the bedbugs bite.

Sov godt....

Jeg har en underlig greie av og til som jeg har hatt med meg i mange herrans år. Det er utrolig skummelt... Jeg har aldri har klart å sette helt ord på det, men etter litt research og litt prat med gode venner tror jeg at jeg er et stykke på vei.

Jeg skal prøve å forklare: Jeg sovner. Sover hårdt som faen. MEN så våkner hjernen. Uten at kroppen henger med. Så kroppen sover. Hjernen drømmer. MEN jeg er våken. Det er living hell.  Ubeskrivelig, sinnsykt skummelt! Jeg er selvsagt en av de som lider av kjempeskumle mareritt et harmonisk menneske ikke kunne sett for seg at gikk an engang. Og denne tilstanden opplever jeg nesten aldri når jeg drømmer noe fantastisk. Bortsett fra av og til kan man få orgasme i søvne, men det er et annet tema jeg skal ta for meg en annen dag.

ALT som er poteniselt skummelt suger jeg til meg. Har jeg sett en krigsfilm er jeg i krigen hele natten. Har jeg sett en skrekkfilm har jeg slimete monstre etter meg. Har jeg sett Tom Hanks ha HIV er jeg HIV-positiv hele natten. Ser jeg en komedie kan jeg til gjengjeld også le og humre meg igjennom natten, men det er ikke så viktig akkurat i dette innlegget. Ofte er det  altså gjengangermarerittene mine som dukker opp. Og her er  noen av de:

* Jeg har en massemorder i hælene, men klarer ikke bevege meg fortere enn i saktefilm.

* Jeg har ramlet ned i en grotte/grop full av slanger og kommer ikke ut. Slangene er også i sengen min og andre steder man bare vil ha kos. (ingen spøker om enøyde slanger godtas her).

* Barnet mitt er i fare og jeg kan ikke redde han

* Det er noen på vei inn på soverommet mitt med kniv

* Jeg er i et fly som skal kræsje

* Jeg drukner

Enkelt og greit har jeg sett ALTFOR mange skumle filmer i mitt lettskremte liv. Det hele begynte med at foreldrene mine satt ned i TV-stuen, mens jeg satt  ubevoktet mutters alene oppe foran en annen TV hver kveld og hadde full kontroll over de 15 kanalene vi hadde kjøpt . Hælvete starta med at jeg svitchet med fram til et satans program som het "Twilight Zone" som gikk på TV3. Der så jeg blant annet en jente med igjensydd munn, et gremlinsmonster som prøvde å bite over en flyvinge som bare én mann i flyet så og masse annet faenskap. Dessuten så jeg hele "Gremlins" en gang på barneskolen da jeg fortsatt var så ung at jeg ikke hadde snev av begrep om at de små jævlene ikke fantes i virkeligheten. Fantasien min løp løpsk og ingen terapaut i verden kan få meg til å slutte å få angst langt inni ryggraden når jeg ser noe på TV jeg synes er skummelt.

Ærlig talt begynner jeg å bli vant til å ha disse marerittene jevnt og trutt. Det kommer heldigvis såpass sjelden at det er ikke skummelt å gå og legge seg liksom. Men i forrige uke skjedde det. Det var hinsides jævlig. Problemet er dette:

Av og til opplever jeg marerittene som virkelighet. Ikke fordi jeg er psykotisk. Ikke fordi jeg er full. Ikke fordi jeg er klin gæærn, men fordi kroppen kommer inn i en helt ufattelig bedriten tilstand.  Altså: Jeg sover. Men jeg kan se rommet jeg sover i og såvidt åpne øynene. Det er LIVING HELL! Av og til kan jeg høre meg selv prøve å rope etter hjelp, men man klarer ikke bruke stemmen. Litt som når Rose (Kate) prøver å rope etter Jack (Leonardo) i "Titanic" når skipet har gått under og de drifter på ishavet og den frosne kroppen hans sakte synker til havsens bunn. Du har en stemme, men den virker ikke. Du er helt maktesløs. Det hjelper ikke å ha overdreven stor fantasi. Som meg. Som den gangen jeg drømte at jeg stod midt i en mørk skog og så på en skøytebane full av barnefamiler. Da det brått ut av svartskogen kom to brølende afrikanske løver og begynte å ete opp folka som koste seg. Den eneste måte å redde seg på var å løpe til hællvette vekk og da kom det selvsagt tusener på tusener av råtne, blodige zombier ut av buskene. Helt usaklig og teit drøm, men når du tror det er sant våkner man mildt sagt ganske svett og andpusten og lettet over at man ligger trygt under dynen og ikke lever i en psykothriller.

Fy fader! Du har altså mareritt, men du er litt våken. Akkurat så våken at du tror det skjer på ordentlig og så evner du ikke å røre en muskel. Ligger der som Michelle Pheiffer i skrekkthrilleren "What lies beneath" der Harrison Ford doper henne med et middel som gjør at hele kroppen blir 100% paralysert og lammet, mens hjernen fungerer som den skal.

Etter å ha luftet dette for noen venner viser det seg at jeg er ikke alene om denne greia her heller. Sånn er det ofte for meg. Hver gang jeg tror jeg har funnnet beviset for at jeg faktisk er riv ruskende gal og må beltelegges og shippes til Dikemark har jeg bare en eller annen liten greie som mange andre har også. Ikke alle. Men tydelig mange nok, for jeg har en bråte med venner og kompiser som kjenner seg igjen! Har prøvd å overtale sikkert 3 forskjellige terapauter om at jeg helt sikkert har en eller annen diagnose, men nei, nada, netjski, njet. Jeg er bare uheldig og forfugt av dritskumle ting.

Wikipedia sier så her:

Mardrömen

Søvnparalyse, også kalt hypnagogia, er en tilstand med midlertidig lammelse av kroppen (paralyse) rett etter at en person våkner eller er i ferd med å falle i søvn.

Fysiologisk er tilstanden nært beslektet til paralysen som oppstår som en naturlig del av REM-søvn. Søvnparalyse oppstår når hjernen våkner fra en REM-tilstand, men kroppen fortsetter å være paralysert. Dette fører til at personen er lys våken, men er ute av stand til å røre seg. Personen kan også oppleve hallusinasjoner, både via syn, hørsel og berøring, samt fornemmelser og overbevisninger f.eks. om at noe ukjent er tilstede i rommet.

Et fåtall kjenner begrepet søvnparalyse, noe som kan gjøre det til en veldig skremmende opplevelse all den tid man ikke vet hva det er.

Som oftest tolker pasienten søvnparalysen som et mareritt eller en drøm. Hallusinasjoner av uvirkelige gjenstander og skapninger i et ellers kjent soverom vil støtte denne konklusjonen.

Søvnparalyse oppstår under REM-søvn for å unngå at kroppen manifesterer bevegelser som oppleves i en drøm, for eksempel å unngå at man rører på føttene hvis man drømmer om å løpe.

VRÆÆÆÆÆL i natta!

<3 <3 <3

Supersize VS Superskinny

Å være feit er et fysisk uttrykk for noe mange anser som en psykisk svakhet.
ikke å være dum, men å bære på  et psykisk ukontrollert handikap. Anorexi er et tegn på viljestyrke. Å være overvektig er et tegn på mangel av ryggrad. Å være overvektig er faen meg en dødssynd!

Her er et par ting jeg har fått høre av både kjente og ukjente rett etter jeg har fått barn og fortsatt ikke kommer inn i olabuksene fra 2008 fordi jeg ikke har evnet å gå ned  de restrende 12 kg:

- Du er utrolig vakker, synd du er så jævla feit. (Fremmed mann utenfor et utested i Oslo).

- Hva er det som skjer med deg a Suzanne? Jeg synes du bare blir feitere og feitere for hver gang jeg ser deg! (Kompis i middagsselskap hjemme hos meg).

- Trodde du hadde fått barn allerede jeg, men du ser jo ut som du skal ha en til (mannen i kiosken på hjørnet).

- Hva er dette for noe tull (rister meg på flesket) du trenger å komme deg ut og løpe litt (Onkel i familieselskap).

- Hvis du bare hadde gått ned 10 kilo hadde jeg gifta meg med deg (Gammel sjef).

Vet ikke om jeg trenger å påpeke at samtlige av disse motiverende komentarene var velmenende råd fra menn.

I dette antrekket møtte jeg en mann utenfor et utested i Oslo som mente han gjorde meg en tjeneste ved å fortelle meg at jeg var feit. Så feil kan man ta. Som dere ser er det et stk meget fornøyd kvinns som står og glorer seg til på bildet. Bra han hadde vett til å dra meg rett ned av min kjepphøye hest.

Jeg hørte en fantastisk kjærlighetshistorie her forleden. Den gikk sånn her: Det var en venninne av en venninne som hadde vært feit hele livet. En av de  jentene som av ymse grunner var tykk  allerede som barn. En av de jentene som bare ble større og større i volum jo eldre hun ble. En av de som ikke ristet av seg det berømte "valpefettet" da hun vokste opp og levde et liv deretter. Et liv der hun ble mobbet, skammet seg og valset rundt i verden med tanker om at hun var mindre verdt enn alle andre. Nitriste greier enkelt og greit. Hun hadde aldri hatt kjæreste, ikke engang hatt sex.

Ingen tvil om hvilken fasong som er å foretrekke av disse to, men hvor mye skal man tåle å høre av velmenende råd fra folk som strengt tatt ikke vet et plukk om dine årsaker for å være enten den ene eller andre varianten?

For i denne gudsforlatte verden er det faktisk slik at for mange med et utseende som ikke passer helt inn i normen må man enten bli så gammel at potensielle partnere har vokst av seg tankene om at sin utkårede må ha et spesielt utseende før man får oppleve tosomheten, eller så må man finne seg et menneske med en fetisj for overvekt. Man kan også tørre å håpe at man kan treffe en som er så godt oppdratt av de faller for det mennesket du er og ikke den kroppen du har. Men de er det ikke så altfor mange av.

Uansett: da denne jenta jeg ble fortalt om nærmet seg tretti år bestemte hun seg for å prøve gjøre noe med sin noe med sin livslange overvekt. Og det virket. Hun gikk ned over 40 kilo og vips der stod det en drømmemann som endelig SÅ HENNE. Vekt borte = synlig.

Lykken er komplett. De blir kjærester. De gifter seg. De blir gravide og sim salabim! Den tidligere tjukke, ensomme, skamfulle  jenta som ingen menn engang vurderte har fått alt en helt vanlig jente kan drømme om. Det eneste som skulle til var å gå ned i vekt slik at kjærligheten kunne komme til henne også. Hun måtte ned i vekt for at han skulle se henne. Den setningen har brent seg fast i skallen min. Det er noe av det fineste og tristeste jeg har hørt i hele mitt liv.

<3

Men det fineste av alt var at hun etter to graviditeter og noen år hadde lagt på seg alle kiloene igjen. Det var som om de var ment for å være hos henne. De måtte bare vekk noen år for at hun skulle bli vurdert som en potensiell partner av noen. Mannen hennes er like lykkelig som da hun veide 40 kilo mindre, han hadde jo allerede sett henne og da spilte det ingen rolle hvilken størrelse hun var. Søtt som sukker.

Nå er det sikkert mange som tenker at man skal da for faen ikke veie 40 kilo for mye og herregud han er sikkert bare bondefanga. Fy skam henne og hun er usunn, og stakkars unger som må vokse opp med en mor som sikkert kommer til å dø tidlig osv osv. Jeg bare hører hylekoret av sylslanke hissigpropper som sitter hjemme med røde roser i kinna etter en god to mils tur i marka og forakter folk som ikke er like sterke i viljen eller motiverte som de selv.

Og så alle de "naturlig tynne" som klarer å bli indignert på sine egne vegne hver gang noen står frem og prøver å kjempe et slag for at overvekt til en viss grad kanskje ikke er så himla farlig og usunt som alle skal ha det til. Man kan mene hva man vil om hvordan det ser ut rent fysisk, men kom ikke her og fortell meg at verken Marte Krogh med sine velmenende råd om å "ta seg sammen" eller den gjengse nordmann egentlig er utstyrt med en slik omsorg for fremmede tjukkaser at de ønsker de et sunnere liv. Folk bryr seg stort sett om seg, sitt og sine egne.

Når de moralske pekefingrene strekkes ut i histen og pisten til hardtarbeidende damer med 4 unger som river de i beina med hjemmelagede kjøttkaker på komfyren og 90 kilo tømmerstokklegger og låvedør-ræv får jeg utrolig vond smak i munnen.   La folk være litt i fred! Ingen vil være hverken usunn eller slite med livsstilssykdommer. Og ingen vil bli inspirert av  usaklig kritikk.

Til tross for at det bare er en selv som kan gjøre noe med det når alt kommer til alt så la nå problemet ligge der det hører hjemme. Nemlig mellom fastlegene og den potensielle pasienten som ønsker hjelp til et lettere liv. Du dauer ikke av å være litt feit. Du plager heller ingen som  har vettet i behold om du ikke er slank nok.  Jeg er sikkert ikke den eneste som hadde en bestemor som døde godt over 80 år med sikkert 30 kilo "for mye" å drasse på. Hun rakk å leve et helt liv hun. "Før om åra var ingen feite, da var alle sunne og slanke og tok vare på seg selv og var i mer aktivitet". JA VEL. Så finn deg en jævla tidsmaskin da og bli der. Det er på tide å tenke nytt.

Menneskekroppen fungerer helt fint selvom du sprenger en bukseknapp og lever livet ditt i en fasong som viker fra idealene tynn, slank, sterk eller gjennomtrent. Jeg hevder ikke at sykelig overvekt er noe å hause opp, rose eller  ignorere. Man må anerkjenne at folk trenger både hjelp og gode råd, men slik jeg ser det er selv de tapreste forsøk på å inspirere folk til å "elske seg selv slik man er" dødfødte så lenge kroppsidealene går fra "heroinchic" til "tynn" til "trent" til "sterk". Dette er tilnærmet uoppnåelig for folk flest.

Dagens antrekk

Look what I can do!

Look what I can do!

Jeg sa tidligere i dag at jeg skulle si et eller annet om hva jeg mener om folk som sparker nedover. Jeg ombestemte meg og tenkte heller å legge ved en link. En video av jenta som får meg til å le og dæve av skrekk uansett hvor mange ganger jeg ser henne. 

Enjoy

Enjoy!

Tid for å kvinne seg opp!

Først vil jeg bare si at det er helt enormt fantastisk at nesten 20.000 mennesker klikket seg inn på bloggen min i går!

Tilbakemeldingene på innlegget om min avasjon for fellesdusjing har vært enorme og jeg har gjort meg opp en hel del tanker om dette med å ha et kommentarfelt eller ikke. For i mitt første møte med kommentarfeltet må jeg si at jeg har gått inn og ut av småsjokk og overvelmende glede.

Dette skal jeg skrive litt mer om senere i dag for MAKAN til overvelmende mange som kjenner seg igjen både litt, endel og 100%! Det er jo flott for en helt fersk blogger.

Så er det alle de som egentlig ikke skjønner hva jeg peset med gjennom hele barndommen, men som forstår at noen sliter med ditt og andre sliter med datt. Og til sist et knippe mennesker som ble så provosert og irritert av min barndomsangst at de fikk behov for å hisse seg opp og dokumentere sin forakt for andres engstelser.

Jeg er stor fan av å la kommentarfeltet stå åpent så langt det ikke blir truende eller skummelt eller helt over the top usaklig og provoserende, så fortvil ikke. På bloggen min kan dere slenge nesten så mye dritt dere bare vil.

Men dere kommer bare til å inspirere meg til å skrive om dere. Åååhh, HERREGUD så provosert jeg ble av et par av tilbakemeldingene jeg fikk her i går. Folk som mener at en 7-åring med komplekser er pysete for eksempel. Jeg har ett og annet og melde den veien. Mildt sagt.

Jeg hytter med denne neven til alle som sparker nedover.

Hvordan forholder andre seg til din angst?

Hva er det mest sårende du har fått høre når du åpener deg til noen?

Hvorfor er det så vanskelig å sette seg inn i andres engstelser om man ikke har de selv?

Dette skal jeg skrive litt mer om i ettermiddag, så stay tuned!

Skrekkabinettet

For noen uker siden leste jeg en sak hvor det ble hevdet at fellesdusjer var positivt for unge selvkritiske jenter. Det å se andre jenter nakne skulle liksom virke som en realitycheck. "Se her sånn ser jenter ut, nå kan du føle deg vel med alle skavankene dine på utstilling!" Jeg kunne ikke vært mer uenig. Og man trenger ingen religiøse pekefingre rettet mot seg for å bli frastøtt av tanken på å blottstille alle kompleksene sine for de nakenfrie, trygge og selvsikre jentene man  går på skole med.

Vrææl! Barndomstraumer.

Selv 13 år etter at mine siste tvangsdusjinger i skolen er over blir jeg helt kvalm av å tenke på de grusomme halvtimene hver uke da jeg måtte desperat finne på nye grunner til å slippe å kle av meg foran klassevenninnne mine. Husker med skrekk og gru helt fra 1.klasse i barneskolen at jeg gruet meg til 3. klasse. Da gikk det rykter om at man måtte begynne å dusje etter gymtimen. Det skal sies at jeg hadde ingen skavanker som 7-åring. Men for meg har det å være naken i en stinkende, klam garderobe med små, sprutende, auschwitz-dusjhoder og soppbefengte fliser med 15 andre jenter vært et jævla mareritt siden før jeg visste hva "godt selvbilde" var for noe.

Slik jeg følte meg i fellesdusjen

Men dusje måtte du. De som ikke dusjet var ekle. Og de som ventet til alle de andre var ferdige var rare. De som dusjet med klærne på ble mobbet i hjel. Inn i dusjen måtte du. 10 år gammel og full av avasjon og skrekk turet jeg med nølende krabbeskritt inn i dusjen slik at jentene i klassen bare kunne se ryggen og rumpa mi. Fronten orket jeg ikke tanken på at de skulle se. 15 sekunder spyl og så kaste seg inn i håndkleet som var søkkvått fordi det hang så nærme dusjen at det strengt tatt kunne vris opp innen jeg var ferdig. De andre orket jeg ikke se på engang. Jeg vet ikke hvorfor dette var en så brutal del av skoleuka for min del, jeg var helt lik alle de andre. Bortsett fra at jeg hadde svart hår da. Og at noen hadde fortalt meg at jeg hadde rar kropp.

Etter å ha hatt kronisk mensen i noen måneder på ungdomsskolen begynte gymlæreren å true med fraværsanmerkninger og nedsatt gymkarakter og gud veit ikke hva. Jeg husker jeg måtte tenke meg om et par ganger. Valgets kvaler. Vil jeg ha god karakter eller vil jeg dusje med de andre jentene? Som 14-åring endte jeg selvsagt opp med å skulke gymtimene, glemme gymbagen, gunstig nok "tråkke over" eller "skade meg" på et eller annet vis. Også da selvsagt ha mensen så ofte at jeg ble tribunesliter som tvinnet tyggegummien rundt fingeren før jeg visste ordet av det. Jeg likte faktisk gymtimene. Jeg var slank, sprek, populær og flink til å spille volleyball og basketball. Jeg likte faen meg gym! Men den halvtimen med eyeballing og småskravling i klissnakenheten når dagens økt skulle vaskes vekk synes jeg var så ufordragelig at jeg fikk angst. Kvalmende angst.

Fear

Jeg er med andre ord ingen god potensiell kandidat for en heftig gangbang eller nudiststrender. Masse nakne mennsker sammen er guffent. Det er angstfremkallende og det er helt feil å tvinge folk til å dusje sammen. Nakenhet er for noen det mest naturlige i verden og for andre noe ekstremt privat. Når alt kommer til alt oplevde jeg det nærmest som et konstant, vedvarende overgrep å bli konfrontert gang på gang på gang med hvorfor  jeg var så sær at jeg ikke ville dusje med de andre. Klassevenninnene mine snakket om det til folk og på et eller annet tidspunkt hørte jeg rykter om meg selv om at jeg ikke dusjet. Som i noensinne! De evneveike lærerene ble sinte, forbanna og strenge og sa at jeg måtte skjerpe meg og slutte å være så fjåsete.

For det var nettopp det. Jeg var jo ikke sjenert, usikker eller annerledes eller noe som helst egentlig. Når jeg tenker nøye etter var jeg en pen, kul, høylytt erkefjortis som hadde så mange venner at jeg nesten ikke visste navnet på alle.

Jeg var jo ganske fjåsete gjennom store deler av undomstiden min. Men også ganske liten, redd, engstelig, usikker og forvirret. Jeg var en av de jentene som spiller nemesisen til den stille lesehesten i high school/college filmer fra USA. Selverklært superfjortis, men kompleksene var min kryptonitt. De slukte meg alltid. Så det at jeg skulle  skape meg sånn for å slippe å ha gym det kom ikke på tale. Eneste grunnen til at jeg ikke ble mobbet i hjel for den bisarre oppførselen min var vel nettopp det. Jeg ga helt F i alt annet. Men kroppen min ville jeg ha for meg selv. Og det fikk jeg faen ikke lov til. Den måtte på display to ganger i uken.

På videregående ble det om mulig enda mer pinlig og nå hadde jeg faktisk fått ekte, overvelmende komplekser også.

Her er listen over ting jeg mente at var galt med kroppen min da jeg var 16 år, slank og helt jævla underbar:

Røde nupper på armene (jeg prøve å BLEKE de med H&M blekemiddel)

Store hender (Jeg gikk med de inni genseren eller knyttet)

Hårete underarmer/lår/legger (jeg barberte de)

Feit (jeg spiste efidrin slankepiller fra USA og overlevde på funlight i dagesvis)

Store føtter med stygge tær (jeg presset meg inn i sko som var 2 strs for små og led deretter)

Hesterumpe (jeg var overbevist om at jeg hadde rumpa til en 70-åring).

Stygg hud

For mørke brystvorter

Jeg må minne om at jeg så absolutt ut som alle andre 16-åringer. Og at jeg når jeg IKKE stod naken i dusjen med de andre selvtilfredse, avslappa jentene følte jeg meg ofte både vakker, ven og vis. Men jeg hadde komplekser de andre ikke kunne drømme om.

Poenget mitt er uansett at jeg måtte få sammenbrudd foran rådgiveren på skolen og innrømme min mørkeste, flaueste hemmelighet. At jeg var så full av selvforakt og hat for min egen kropp at jeg ikke orket tanken på at noen skulle se den. Herregud jeg orket ikke se på den selv engang.

DA fikk jeg en egen dusj. Etter at det hadde rakna for meg og jeg stod og hiksta desperat etter å få slippe den plagsomme dusjingen. Når jeg gikk i 2. klasse på videregående. Etter et patetisk melt-down hos gymlæreren/rådgiveren. For øvrig samme dame som da jeg ett år senere ble paralysert av panikkangst og ikke fungerte som menneske i 4 måneder anbefalte meg å gå til FOTSONETERAPI.... En kjerring jeg aldri skal tilgi. Snakk om feilansatt kvinnemenneske.

Lang historie kort: jeg fikk kjæreste da jeg var 19, snakket med en svinedyr, men fabelaktig psykolog og de begge lærte meg et og annet om hvor flott man egentlig var. Mye slapp taket og 20-årene var en blanding av Suzanne Aabels private sexuelle revulosjon og  veien til å prøve å sette pris på hva mine gener og naturen og gud (eventuelt satan) har gitt meg.

MEN! Det skal sies at sist gang jeg dusjet i en fellsdusj, (Roskilde 2005) da så jeg en dame med veeeeldig kort rumpesprekk, en med brannskader, en med så mye hår på tissen at jeg fikk lættis og en god venninne som fikk "slå seg på knærne lættis", kliss naken foran meg fordi hun oppdaget at det var JEG som var fellesdusjens verste mareritt. Mens alle andre dusjet av seg festivalmøkka stod Suzanne og ihjelglodde de andre dusjerne med skrekk og gru. Lette etter skavanker og feil. Og fant dem! Selvsagt. De var jo mennesker. Det var helt topp. Å innse at man ser andre som man  ser seg selv og alt det der. Selvom jeg selvsagt valgte den dusjen hvor jeg følte at jeg selv syntes minst mulig. Bakerst innerst ved veggen.

Dusjforheng og skillevegger er alt jeg ber om. Dusjforheng og skillevegger. Jeg kan ikke snakke på guttene sine vegne, men er rimelig sikker på at både de unge jentene som gladelig viser frem kroppen sin og de som heller vil ofre artiumet sitt enn å dusje i fellesdusj to ganger i uka hadde satt pris på ET JÆVLA DUSJFORHENG!

Husk å vask tissen! Foran alle de andre...

Jewface Daniel med kippa! Shocking!

Skjønner ikke hva som er så jævlig oppsiktsvekkende med dette her?

http://www.seher.no/910391/dette-bildet-vekker-oppsikt

Dettte må være den lammeste saken jeg har lest på lenge. Jeg vet ikke med dere, men bildene, innholdet og vinklingen henger ikke på greip for fem flate øre. Hvem fant dette oppsiktsvekkende? Hva er galt med at en mann med et jødisk navn som Daniel som sitter i et jødisk gudshus har på seg kippa? Og når det er sagt. Ingen må noensinne si "kalott" igjen. EVER. Det er som å kalle en pretzel for en kringleformet saltstang.

Royal jew med vikefremhevende hodeplagg

 Alle med normal folkeskikk tar på seg de plaggene som er forventet når man entrer et gudshus. Hvis man i det hele tatt får lov å gå inn.

Det som forstyrrer meg mest er dette: "På hodet til Daniel bærer han en kalott, også kalt kippa. Men prins Daniel har ikke konvertert til jødedommen, han viste bare respekt for gudshuset under sitt besøk."

WTF? Greit at store områder av Malmø har problemer med jødenes eksistens, men å måtte roe ned folket med at Daniel IKKE HAR KONVERTERT fordi han tar på seg en kippa på synagogebesøk? Hahha, den underliggende  saken her er så forstyrrende at jeg må le. En sak som beviser nok en gang hvor forstyrra forhold folk har til jødedommen. I mitt hode kunne saken like gjerne hatt denne tittelen: " Det er provoserende å ha på seg kippa".

Daniel og Victoria ble plassert med nesten en meters mellomrom skirver seher.no. Det kan de jo være tacksame og glade for. Egentlig skulle Victoria ha stått på et eget galleri for kvinner eller i det minste på andre siden.

Skulle jo nesten tro jødene hadde evne til å sleipe folk inn i  den ikkemisjonerende religionen sin med rene heksekrefter? The Magic Kippa. Det skal den neste filmen min hete. Å ta på seg kippa = omskjært penis og total hengivenhet til en religion som faen meg krever at du følger flere regler enn du skulle tro var mulig.

Her er en kjendis til med kippa! Klarer dere å se hvem det er??

Vomator

Vomator

Mitt andre blogginnlegg går til denna karen her som har spydd i sju år. Du må åpne linken under her for jeg klarer ikke legge ved den på noen annen  måte helt ennda da jeg er  så smått teknisk retardert.

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hallvard-har-spydd-i-sju-ar-2833327.html

Blek om nebbet

En kompis sendte  meg denne nyhetssaken på chat på FB og sa: "IKKE LE".  Trodde jeg skulle se noe hysterisk morsomt. Men det var ikke helt morsomt. Vi ler ikke av han her. Det hadde kompisen rett i. Vi bare registrerer at det går an å ligge å spy førti ganger om dagen i SJU år og lærer å sette pris på at man til tider gjør ting helt frivillig som kunne forårsaket voldsom spying uten at det engang skjer.

Alle som har vært gravide og fikk kvalme på kjøpet vet at det å være kvalm i mer enn en uke er ulidelig. Ubeskrivelig jævlig er det rett og slett. Se på han a? Der liggern. Det gjøkke du. Det må du være glad for.

Det verste er at fyren ikke er tynn engang.

Blid er han da. Synes jeg skimter et smil. Mer enn hva jeg evner å bidra med i dag.

Satan i gatan

Her skal jeg (Suzanne, 31) videreføre min utømmelige trang til å formidle mine betraktinger om livet, døden og styggedommen kalt menneskeheten. Hvor jeg anser meg selv for å være den schtøggeste av alle.

Jeg er journalist. Mamma. Sinnsykt blid! Men redd og pysete.

Reven

Her er noen spilleregler:

* Det er lov å tøyse med alt. Inkludert Nini Stoltenberg, brannskada svensker og schtøgge unger.

*Det er ikke lov å kommentere den deilige kroppen min. Hvertfall ikke før jeg er ferdig med ketosen.

* Jeg har lov til å skrive som en 12 år gammal dyslektiker uten at noen har lov til å fortelle meg at jeg taster/skriver/staver ting feil.

Dette er jeg opptatt av:

*Hjerneskadde kjendiser (alle).

* Nyheter

* Andres lykke (som jeg hater mer enn meg selv).

* Mat (som jeg elsker mer enn meg selv)

* Menn, forelskelse, kjærlighet, hat

* Bitterhet (my friend who never leaves)

* Kropp, sjel, psyke

* Sex. Tons and tons and tons and tons of it. (På internet).

* Ungen (<3)

* Religion (possessed by being a proud jew)

*Demons

* Damer. Dameting. Kjønnsroller. KJØNN. KJØD.

* Musikk (possessed by being a rocker)

* Alt som er gay

+++

Whoring around!

hits