importbilder

Dette er vi mest uenige om i senga

Jeg er ikke veldig overrasket, det er vel mer vi kvinner og menn er uenige i når det kommer til sex enn vi er enige i. Bra sex er tross alt helt avhengig av fysisk kjemi, felles preferanser og dette her med å gi og ta. Ikke gå over sine egne grenser, være oppmerksom, tålmodig og digge det man holder på med. Heheh, det sier seg selv at det ikke er enkel matte å finne den perfekte sexpartner. Ofte finner man vel ikke en ferdig mekka drømmesexpartner, men man skaper den underveis!

Jeg kom borti en sak på mic.com som viser til en undersøkelse om sex. Så hva tror du vi er mest uenige om når det kommer til sex? Det er jo så klart porno.

Gallupundersøkelsen har funnet ut at når det gjelder temaet sex, er menn og kvinner mest delt på sitt syn på porno. Studien undersøkte "moralsk aksept" blant en rekke problemstillinger.

Undersøkelsen spurte et tilfeldig utvalg av 1024 amerikanere i alderen 18 år og opp om seksuelle preferanser. Gallupen konkluderte med at 43 % menn anser porno som moralsk akseptabelt, sammenlignet med knappe 25 % kvinner.

Er porno virkelig fortsatt først og fremst for mannfolk? Er vi damer mer pripne, eller holde vi høyere moralske standarder enn mennene våre? Det høres jo fint ut, men det er litt vanskelig å tro. Jeg har inntrykk av at porno er ganske gjengs hos begge kjønn. Men at menn ikke er flaue for å si det.

Det er mer sosialt akseptert for menn å si høyt at de ser på porno, "alle" gjør det jo.

Det store spørsmålet er om ikke det nå som pornoen er så lett tilgjengelig på internett... Om ikke denne gallupundersøkelsen er litt misvisende. Jeg kan tro at det satt lenger inne for damer å valse inn på Hønan Agda på Svinesund i sin tid eller inn på svette pornosjapper i Oslo sentrum og plukke for seg VHS`r  av hyllene, enn det er å åpne enn nettside når man er alene hjemme og la det skure til. Loggen kan man jo bare slette :))



 

Jeg tror at damer ser mye mer porno enn de liker å innrømme. Det er faktisk et såpass barskt fenomen enda og ikke minst pinlig å innrømme at jeg kan vedde for at det finnes nok av damer som vil dra noen hvite løgner om sitt pornoforbruk på en slik undersøkelse. Men det skal jo sies: Det meste vi finner av nettporno er jo helt klart rettet mot menn. Heterofile eller homofile. Hvis du har helt spesielle seksuelle preferanser finner du nok uansett det du leter etter på diverse forum, men hvis man bruker de mest brukte gratis pornostreaming tjenestene ser man jo fort at det er mye kremt... Mannsrettet porno.

Kanskje damer finner glossy porno for kvinneundertrykkende. Mye er jo også det. Kanskje damer ikke er like kåte som menn? Kanskje damer vil ha to hender i ansiktet og romantiske kyss, mens menn vil harve gjerne helst uten øyekontakt? Det er ikke min erfaring når jeg snakke med venninnene om sex og samliv, men kanskje meg og mine er litt edgy.

Nå vet ikke jeg helt hva som er "kvinnerettet" porno, men det skal godt gjøres å finne mange norske nabojenter/kvinner som tenner på silikonpupper, opererte kjønnslepper, overdreven lydbruk og sirkussminke på damer som blir tatt i teite posisjoner av menn som ser ut som noe som hører hjemme på coveret av en pocketbok på Narvesen.

Men men. Alt går i grisen!

 

 

Gi fingeren! "The Nippon Knucker" skal visstnok gi tidenes beste orgasme.

Ifølge det store internettet så finnes det en slags topphemmelig militær metode for å fingre damer til orgasme som ble oppfunnet av en  myteomspunnet japansk dame i Okinawa-Japan. Om ikke oppfunnet av denne kvinnen, så i det minste lært bort til orgasmeglade giverlystne menn av en dame i Okinawa.

I følge Esquire.com skal journalisten Stacey Greenrock Woods ha møtt en mann på slutten av 60-tallet som akkurat hadde vært på reise i Japan. Hun beskriver møtet som den beste orgasmen hun noensinne har hatt i sitt liv. Alt hun egentlig vet er at de hadde funnet tonen, vært nakne og at han på et tidspunkt hadde lagt et slags trykk på utsiden(!!!) av vaginaen hennes. Og at hun så hadde endt opp med å oppnå sitt livs mest sjelsettende orgasme. Hun strekker det så langt som å si at hun hadde fått orgasme langt inni livmora. Sånn i tillegg til de andre "vanlige" stedene man kan komme. Som G-punktet og klitoris. Høres himmelsk ut.

Dette trikset var visstnok spesialdesignet slik at det skulle trigge alle nervene rundt orgasmepunktene....  For et kinderegg?! En gavepakke til kvinnen utformet i kynisk og taktisk ærend. Det er jo litt sexy bare det. Menn i uniform med fingreskills designet for krig! Ingen husmorporno i verden kan toppe den fantasien der.

Men stemmer dette? Går det (gikk det) menn rundt på jorden med et hemmelig sextriks opp i ermet som de ikke kunne lære bort av topphemmelige grunner? Av alle tilfeldigheter er det nå 70 år siden kampene på Okinawa ble avsluttet. Kanskje soldatene som lærte dette har tatt med seg hemmeligheten i graven...

Jeg har ikke klart å oppdrive førstehåndskilder som kan bekrefte at dette grepet faktisk finnes, men noe i meg håper og tror at det er sant. Og da er det vår plikt som kvinner å prøve å oppdrive en mann (eller dame) som har lært seg dette skitne trikset!

Altfor mange damer faker orgasme. Om man ikke faker sammen med elskeren sin faker vi til venninnene våre og later som om vi oppnår klimaks lekende lett. Sannheten er at i 90 prosent av alle tilfellene en mann (som ikke kjenner deg og dine preferanser fra før) skal fingre deg og være karer så ender de stort sett opp med å gni opp og ned drithardt så det kjennes ut som man får brannsår og at urinrøret skal revne. Dette må dere bare slutte med. Det er bare på porno at damene stønner seg til klimaks av å bli gnidd på som ei magisk lampe. Den ekte magiske lampen trenger litt annen behandling. Den må man ofte snakke seg igjennom for å finne ut av sammen. Hehe.



I følge Esquier.com er Ryukyu Ruth den mystiske japanske spionen som hadde som oppgave å infiltrere det tiende armè og frigjøre "The Nippon Knucker." Dette var en topphemmelige taktisk manøver utviklet av japanerne hvor mannen visstnok lære å krølle langfingeren sin og de midtre fingrene rundt "wohaen" til kvinnene.  Grepet var litt som å holde rundt en pistol. Det var de jo vant til! Men så startet triksinga som da skal ha ført til svimlende orgasmiske høyder for de heldige damene de så seg ut.

Men hvorfor? Jo, for å holde soldatene opptatt på ubestemt tid. Ikke overraskende fungerte dette dårlig da dette trikset som med all annen virksomhet rundt det kvinnelige kjønnsorgan, var tidkrevende. Får å komme i mål som kvinne må man som regel ha ganske god tid. Sprengkåte menn har dessverre veldig sjeldent god tid.

 

 

 

5 tips til bedre nettgriseri

Altså.... Jeg har hatt kjæreste i nesten ett år (wooow!) Nå om dagen driver vi og slår opp og blir sammen igjen hele tiden. Veldig usexy, veldig disturbing. Veldig teit. Men han og meg er for så vidt uvesentlig i denne sammenheng annet enn at jeg blir nødt til å innrømme at vi fant tonen ved å sitte og griseprate (noen vil si koseprate) med hverandre på FB-chatten. Jeg elska det! Men vi kjente jo hverandre. Det utarta seg liksom. Det var jo bare kødd. Som ble litt sexy og dirty etter hvert. Så når man møtes i det virkelige liv etter å ha sleska, flørta, fnisa og vært litt slibrig mange nok ganger har man liksom noen litt absurde seksuelle og felles preferanser allerede. En meget god sjekkemetode om den gjøres riktig og over tid! Med den rette dama.

Men det er jo virkelig ikke alltid dette her funker gutter? Come on? Før i gamle dager, pleide jeg å treffe en fyr. Snakke, flørte og så kline litt på fest. Eller på byen. Så dro vi hjem sammen. Hadde sex, og veldig ofte så ble det med det. Og det var man som regel enige om at var helt perfekt. Det er faktisk sånn at det er ikke bare for menn at det er slik at "spenninga/jakten" er over i det sekundet man har harvet over hverandre. Vi jenter chaser vi også. Siler ut èn i mengden. Jobber aktivt for å naile han. Får vilja vår og valser revnende likegyldige og glade videre ut i den gale verdenen igjen.

Mens jeg har sittet hjemme i stuen min med kjærlighetssorg, savn eller rein selvmedlidenhet har jeg reåpnet tinder-profilen min. Sveipa og sveipa. Egentlig ville jeg jo ikke møte noen jeg bare satt og glodde i ren nysgjerrighet. Fikk mange matcher!

Ikke fullt så mange som skrev noe. Men de som skrev....

Hva pokker? Er det rart man bare vil tilbake til det man hadde? Fy flate så mange håpløse fremgangsmåter. I bunn og grunn kan jeg snurpe det sammen til at samtlige hadde samme intensjon. Å få pult uten å måtte beile, sjarmere og innynde seg hos kvinnen aka meg først.

 

Her er 5 gode tips til deg som liker en dame du vil ta kontakt med på internett:

* Hvis du bare vil ligge med henne så for GUDS skyld ikke lat som om du vil gifte deg med henne, men i SATANS navn ikke si at du vil pule henne før hun har rukket å bli smigret over at du tok kontakt. Ha litt tålmodighet. Ha litt klasse.

* Hvis du faktisk liker henne og vil bli kjent på ordentlig så si noe fint om personligheten hennes. Still spørsmål. Høres kanskje litt kristen-konservativt ut, men kvinner som menn liker best å bli likt som person. SÅ kan du overøse med fysiske og kroppslige komplimenter når det sømmer seg.

*Bilder av kuken din vil vi som regel ikke ha. Eller jo, det kan faktisk hende. Da vet man jo hva man går til på sett og vis. Bilder av den slags kan være helt rått det. Men vær så taktfull som mulig liksom. Ikke bare sjokker med kuk-bilder som ikke kommer med varseltrekant!

*Ikke mas om bilder tilbake. Det er tro det eller ei flere menn som er opptatt av sine forplantningsorganer enn det er kvinner. Vi må tross alt brette frem og ligge i ekstremt usexy positurer for å få sendt noe tilnærma smakfult tilbake. Og hvis vi nøler så kan du ta det som et tegn på at vi IKKE er hypp på å sende deg bilder av vaginaen vår.

*Ikke foreslå å komme over midt på natten til en dame du ikke har møtt enda. Enkelt. Hvis hun ikke er helt tydelig på at hun vil ligge med en vilt fremmed hun har sett 3 bilder av på tinder og chattet to linjer med så kan jeg nesten garantere: hun vil ikke at du skal komme over. Ikke for å sove eller bli holdt heller.

Bonustips: Vi digger blomster, delige middager, latterkramper, dype samtaler og å bli leid i hånda og alt det der enda selv om vi drister oss til å griseprate med deg på internett.




 

 

 

Er usexy sex voldtekt?

Nå er jeg ingen ekspert på andres seksuelle grenser. Ingen kan være ekspert på andres seksuelle grenser. Din kropp, ditt valg, din psyke, din reaksjon, dine følelser og sist, men ikke minst overgriperens ansvar. 

Dette er jo et utrolig sensibelt tema. Har man hatt en vond seksuell opplevelse, vil man mest sannsynlig være preget av den lenge. En voldtekt kan være fullstendig knusende for et menneske. Mer eller mindre avhengig av hvordan den foregår. JA, jeg våger å hevde dette da jeg dessverre må meddele at jeg har altfor mange venninner og kamerater, inkludert meg selv, som har blitt voldtatt. Noen har blitt brutalt voldtatt, andre av kjærestene sine, noen har våknet opp av at noen har sex med dem, voldtatt på fest, voldtatt på en strand, bak en busk, voldtatt av en fremmed overgriper. Voldtatt av en hånd, en penis, en munn, til og med av en knust colaflaske. Fellesnevner for alle disse voldtektene er uansett at jentene (og guttene) som har opplevd dette har sagt "nei." Det har aldri vært noen tvil om at sexen ikke var samtykkende.

Om man ikke tør å si fra at man ikke vil ha sex, og derfor ender opp med å ha sex du ikke vil ha. Er du blitt voldtatt da?

Kan en mann lese tankene dine? Skal han ha så skarpe sosiale evner at han skal plukke opp ditt indre ubehag? Er du blitt voldtatt når du har sugd kjæresten din uten egentlig å ville det?

Dette er et spørsmål som er blitt reist de siste ukene etter at en ung jente skrev i Aftenposten at hun fremdeles er kjæreste med sin voldtektsforbryter - og de sliter. De elsker visst hverandre, men sliter med et dysfunksjonelt forhold der han lider av overveldende dårlig samvittighet fordi han for mange år siden ble sugd av kjæresten sin da hun ikke egentlig ville det. Hun hadde ikke turt å si nei. 

Når jeg leser dette, synes jeg utrolig synd på begge to! Jeg skal ikke skrive en nedlatende kommentar der jeg forteller disse menneskene hvordan de skal føle seg igjennom livene sine. Men jeg har store problemer med å forstå hvordan det å utføre oralsex på kjæresten sin kan være voldtekt hvis man ikke har ytret at man ikke vil?

I følge Wikipedia er voldtekt følgende: 

Voldtekt er en forbrytelse og et seksuelt overgrep der noen blir påtvunget seksuell omgang, ofte ved bruk av trusler, voldvåpen eller medikamenter. Den som begår voldtekt trenger ikke nødvendigvis bruke fysisk eller psykisk makt, også seksuelle handlinger mot bevisstløse, f.eks. ved hjelp av såkalte voldtektsdop, og personer som ikke er i stand til å motsette seg handlingen er definert som voldtekt i norsk straffelov.

Jeg blir bekymra på alle kvinners vegne.  Ikke minst unge jenter som er utsatt for så mye seksualisert press. Vi MÅ tørre å si nei. Det er vår plikt å si nei! Det er det eneste lille vi kan gjøre i en situasjon med en overgriper. Av og til så er det til og med nok.

Ofte er det dessverre uvesentlig om man sier nei, eller om man ikke sier noen ting. Den som tier samtykker, hevdes det. En motbydelig ting å si i voldtektsammenheng, men så synes jeg man skal være jævlig forsiktig med å utvide voldtektbegrepet slik det blir nå. Ofte gir den som blir voldtatt opp. Innser at voldtekten er et faktum og "lar det skje". Lar voldtekten bli gjennomført i stillhet. Tier, men samtykker ikke. 

Så hvordan skal jeg lære sønnen min om sex når han blir større? Skal jeg si at han må ha følere ute hele tiden? Ikke stole på at jenta vil ligge med deg noengang, for det kan medføre store psykiske sår. Også anklagelser som kan medføre i verste fall flere år i fengsel. Ja, om du gjør noe seksuelt med en jente. Som du er glad i. Kjæresten din. Hun du vil ha sex med, som har sex med deg. Men du aner ikke at hun ikke egentig har lyst. 

Jeg tror oppriktig at mange av disse fæle opplevelsene folk har, kommer av at man har sex altfor tidlig. Man er ikke klar. Man vet ikke hvor sine grenser er. Og man vet heller ikke hva en voldtekt er. Man vet bare at man sitter igjen med en følelse av at man har gjort noe man ikke burde ha gjort. 

Det er en lang vei mellom å kline på fjortisfest og det å ha sex. Det høres kanskje veldig prippent ut og gammeldags ut, men kjære dere alle unge jenter og gutter der ute. VENT med å ha sex. Selv om "alle andre" gjør det.

Jeg ventet til jeg var 18. Da gjorde "alle andre" det. Jeg likte det ikke. Synes det var motbydelig faktisk. Men jeg gjorde det. Og jeg ble ikke voldtatt den gangen. 

Men at jeg følte vemmelse og avsky for meg selv etterpå - det er et faktum. Men jeg ville aldri ha anklaget han jeg lå med for å ha voldtatt meg. Han ante ikke at jeg syntes det var helt feil. Han ante ikke at det lå noe i meg i bunnen der, som gjorde at jeg - til tross for mine 18 år - ikke var moden for å ha sex. 

Jeg skylder på seksualiseringen av samfunnet. Folk tror de må være sexy, ha sex og ikke minst gjøre seksuelle ting de egentlig ikke er skrudd sammen for.

Fetisj-sex er den nye misjonærstillingen og vi snakker mer og mer og mer om sex i helt feil ordlag. Nå også om voldtekt.

Ikke min type mobbing

Nå finnes det ikke noen type mobbing jeg faktisk liker, selv om jeg kan more meg stort med å mobbe de jeg er mest glad i mellom slaga. 

Jeg har mer en en gang brukt enkeltpersoner som hoggestabb for et fenomen jeg er kritisk til. For eksempel da jeg skrev om barselbildet til Caroline Berg Eriksen. 

 

Det var jo en åpenbar kritikk mot et åpenbart samfunnsproblem så at jeg fikk kjørt meg litt etter den teksten der var helt naturlig. Men når Vår Staude denne uken intervjuet den gryende R&B artisten Arshad Maimouni på God Morgen Norge og stilte han noen litt vel rart formulerte spørsmål om hans tro, har hælvete brutt laus. Først på et nivå som de første 12 timene var nogen lunde forståelig. Men som flere dager senere er helt uforståelig. Mobbing er det i mine øyne. 

Her er roten til alt vondt:

-Arshad, du er muslim. Sist jeg sjekket var det å være profesjonell musiker ikke helt forenlig med den troen. Hva slags reaksjoner har du fått?

-Jeg har bare fått positive reaksjoner,både fra bekjente, familie og ukjente, svarte Maimouni.

Jeg satt og så på sendingen. Og da hun begynte intervjuet tenkte også jeg: Au, au , au dette er jo litt vondt... 

"Men så synes jeg også det var litt kleint når Arshad ropte: "GRØNLAND BRORSAN!" Da han var ferdig med opptreden. Det er ikke fordi jeg er rasist, men fordi jeg er en 33 år gammel dame fra Drammen som ikke har helt de samme kulturelle (og tydeligvis ikke språklige) preferansene som en 21-årig artist fra Grønland. 

"TV 2s aktualitetsredaktør Gerhard Helskog sier til VG at noe av kritikken som programleder har fått i sosiale medier, av blant annet Nico Sereba, Linnéa Myhre og tidligere «Stjernekamp»-deltager Suzanne «Sisi» Sumbundu, er riktig.

-Vi var ikke nyanserte nok. Formuleringen i det ene spørsmålet ble ikke presist nok, på direkten. Men det vi tar opp er viktig. Det er muslimske ekstremister som ødelegger for muslimske artister, skriver Helskog i e-post.

VGs kommentator mener TV 2 overser at for det overveldende flertallet av muslimer spiller forbud av enkelte former for musikk innen islam ingen rolle. 

-Hør, vi har hatt en rekke muslimske artister i studio. Vi vet dette. Så kom en setning litt feil ut, ok, men det er altså artisten selv som har sagt at islam ikke tillater musikk. Da må vi snakke med han om det, svarer Helskog.

-Hvordan kommer dere til å følge opp dette med Vår når hun er tilbake på jobb? Vil det få konsekvenser?

-Ja, hun kommer til å få en varm klem neste gang jeg ser henne. Vår er en skarp, smart, flink journalist og programleder som snublet litt under en tre timer lang direkte sending. Give her a break.

 Sorry venner, men her er jeg enig med Monsieur Helskog.

Selv da Elisabeth Norheim sa på TV rett foran ansiktet mitt at hun var misunnelig på jøder fordi "de ble gassa for å så ta over verden," synes jeg synd på henne etter et par dager med enorm hets og kritikk. Vår Staude er ikke Eva Braun heller! Og hun har til og med beklaget seg for sitt noe klønete intervju. Jeg er fan av både hoggestabber og galger jeg altså altså. But seriously. 

Vår skrev til Arshad i går på hans FB-side: 

 Hei Arshad! Jeg er lei meg for å ha vært med på å ha forårsaket så mye oppstyr. Hadde jeg forstått at du ikke ønsket å snakke om det du hadde fortalt om religion og karrierevalg i Utrop-artikkelen, så hadde jeg ikke tatt det opp på den måten. Jeg formu lerte meg klønete. Jeg håper du har kommet deg helskinnet gjennom disse dagene. Hvis du vil komme tilbake i God morgen Norge og snakke med meg, blir jeg glad for det. Jeg ønsker deg en fin helg. Hilsen Vår Staude»




Hun stilte et dumt spørsmpål til en fyr som hadde sagt det samme selv i et annet fora. Vel og merke hakket bedre formulert, men han hadde faktisk sagt dette:

 -Det er ingen hemmelighet at musikk ikke er tillatt i islam. Det eneste som er lov rent musikalsk, er trommeslag som hjelper deg å holde takten. Men alt er relativt: Noen av de folka jeg ser på fredagsbønn, er de samme jeg ser på utested senere på kvelden med en drink i hånden.

Skal artister skulle kunne regulere alle intervjuer de går igjennom ved å stille premisser for hvilke spørsmål de får? 

DET synes ikke jeg. Og det hadde vel strengt tatt ikke  Maimouni  gjort heller? Eller hadde han reservert seg mot spørsmål basert på tidligere uttalelser? Jeg synes denne saken handler mer om dette enn om noe annet.

Vis meg èn journalist som ikke med sammenbitt smil intervjuer artister som har en manager som må godkjenne alle spørsmålene før et intervju. Det er det er helt håpløs måte å promotere på. Nå var dette kanskje en litt håpløs måte å stille et spørsmål på også, men det veier på ingen som helst måte opp for den enormt harde medfarten hun har måttet tåle.

"Herregud når VG stiller spørsmål til om dette vil få konsekvenser for Staude? Har jeg gått glipp av noe, eller snubler de ikke litt rundt i "God Morgen Norge" støtt og stadig uten å bli uthengt av den grunn? Ikke minst i VG, Dagbladet og Aftenposten, Nettavisen når de kaster skrivende journalister helt utrente ut i Nett-TV universet med direktesendinger fra de mest ugudelige steder. GUD så mye flaut  og uproft vi har sett uten at noen har besvimt av forfredelse av den grunn. Vår Staude har over 20 år på baken som både nyhetsjournalist, nyhetsanker, USA-korrespondent og  GMN-programleder. Dama fikk Riksmålsforbundets TV-pris i 2012. For de som bryr seg om sånt.

De revolverintervjuer en drøss mennesker i otta hver bidige dag PÅ GMN! Og stemningen er satt til å være over middels jovial, muntlig og løs. Det er ikke første gangen jeg har måttet hente frem en pute midt i frokosten for å si det mildt. 

 

Intervjuet med Arshad ble desverre alt annet enn jovialt, men vet dere hva? Ikke kom her og si at Vår Staude ikke er jovial. For hver gang jeg er trist og lei ser jeg på dette:




 

 

Skoleuniform til folket!

 

Ser du ikke ut som alle andre er du enkelt og greit mer utsatt for mobbing enn andre. Behovet for å føle tilhørighet blant ungdommer ser ut til å være større enn noen gang. Forskjellen på da jeg var barn og nå, ser ut til at det er ikke rom for flere grupper. Enten var du skater, rocker, goth, sportsidiot, lesenerd, snobb, hippie eller "populær." Det viktigste var at i min storhetstid var det i det minste rom for å skille seg ut. Vi fant alltid en gjeng som tok i mot med åpne armer. Men noen gjorde ikke det. Hvorfor? Det er det store spørsmålet. 

Ting jeg inderlig heier på: SKOLEUNIFORM. Betalt av SCHTATEN. 

Jeg har til sammen brukt kanskje 10.000 kroner på klær til ungen min siden han ble født for over 5 år siden. Han har arvet alt av fetteren sin. Som hadde arvet endel han også. Så kjøper man noen fete fine kule ting inni mellom, så kjøper besteforeldre noe osv. Men i`ll be damned om Mickey skal ha jakke til 10.000 kroner i løpet av barneskolen. Jeg lovpriser the Dark Lord for at jeg ikke har fått en datter. Skoleveske til over 1500 spenn? IT AINT HAPPENING.

Så at en psykolog uttalte at å kjøpe et snowboard til sønnen sin til 10.000 kroner kunne sammenlignes med å kjøpe en veske til datteren sin til samme sum. Men altså.. Etsnowboard er jo en HOBBY! En idrett. Noe sunt og friskt og nevenyttig og gøy. En veske er bare overpriset skinn med et merke på. 

Man kan vel kanskje si at mote også er en "hobby" og at barn som kjører motorcross har langt heftigere utgifter enn ei jente som bare vil ha en knalldyr veske. Eller en jakke. Jeg er stor fan av at barn skal få ting de ønsker seg. Har man råd så er det vel ikke stort som hindrer en i å kjøpe alt gullungen vil ha. Men på skolen synes jeg ikke luksusvarer og luksustrender hører hjemme.

Norske barn tar livet av seg fordi de ikke er som alle andre og blir mobbet og psykisk torturert av sine medelever. Og nå er inngangsbilletten for å "være som alle andre" blitt så stiv at foreldre tar opp forbrukslån for å prøve å sikre at barnet deres får stå i "the golden circle." 

En skoleuniform hadde løst noe av dette. Høres kanskje fremmed ut å uniformere barna sine, men jeg tror at det hadde fulgt med mange positive konsekvenser. Vi må heller ikke  glemme at norske skoleelever scorer pinlig lavt på kunnskapsnivåtester. Vi er i ferd med å bli en nasjon der nesten ingen kan regne matte, barna har talefeil de har funnet på selv og etablert som en del av hverdagsspråket og nesten alt dreier seg om å se ut og passe inn. 



Jeg vet faktisk ikke helt hva man blir mobbet for i dag jeg, men har inntrykk av at mobbingen er mer brutal og overfladisk enn før. De jeg husker at ble mobbet i barndommen så annerledes ut. Så enkelt var det å sile ut ofrene. Sønnen min på 5 hevdet her forleden at det var ei jente han ikke likte. Da jeg spurte hvorfor sa han at det var fordi hun var den eneste jenta han visste om med kort hår... Han ble satt godt på plass, så håper han forstod. Men ligger det ikke litt i oss da? Å ville være saueflokk? Det er fair enough. Men når det er inngangspris i saueflokken er på mange tusen kroner får jeg lyst til å rive av meg alt håret. Husker en gutt på skolen ble mobbet fordi han var "fattig." Han pantet flasker. Et helvete å få bukt på. Penger trenger ikke gjøre en til et rasshøl. Heller motsatt! Men det jeg synes jeg ser er foreldre uten noe særlig penger som bukker under for et press som er helt latterlig. Its a BAG! Til kids. Om voksne folk unner seg og tar seg råd til noen feiende flotte, deilige luksusprodukter er jo dette helt topp. Men la nå barna betale noe selv da i det minste.

Man kan jo pimpe opp en skoleuniform også. Man kan helt fint ha personlighet og stil, til tross for at man har kleskode på skolen. Man mister ikke seg selv av den grunn, men kanskje man heller føler seg mer lik alle andre. For slik jeg ser det er det enhver ungdoms aller største mål: Å passe inn. Både fysisk og psykisk. 

 

 

 

Lille Marius - not so little anymore

Jeg er smått besatt av Mette-Marits sønn Marius. Alltid vært. Først og fremst fordi han var den nusseligste søteste lille gutten i hele universet når han var liten, men også fordi han er i ferd med å bli den kjekkeste mannen kongefamilien noensinne har avlet frem. Dette kan ha noe med at han ikke er et biologisk medlem av kongefamilien, men WHO CARES? Hipp hurra og 3x salutt for i dag har Lille Marius bursdag og blir 18 år!

Jeg lurer på hvilke skoler i utlandet han skal gå på. Og om dama hans kommer til å hete noe veldig upper-class som Lydia Ambrosia eller noe i den duren. 

Grattis med dagen da Marius! INGEN kler en slick fettsleik og solbrun tan slik som deg. 

En siste grunn til at jeg er så opptatt av Marius er at jeg tror aldri jeg har hørt han prate. Han bare er. En vidunderlig vakker, mystisk liten person som nå har stemmerett.  Han må ta Europa med storm. Han er jo en slags prins. Monaco, St.Tropez og Ibiza venter på deg! Fly little birdie...FLY!

Ps... Digger du Harry Potter sånn som meg? Da kan du kanskje forstå noe av mitt oppheng på fyren.

Så kan jeg jo aldri glemme at alle alenemødres mor Kronprinsesse Mette-Marit som giftet seg med en prins som ikke bare elsket henne, men som sa følgende til sin kone i bryllupstalen: Tusen takk for at jeg har fått lov å bli kjent med Marius. 

Jeg griner bare jeg tenker på det. For en levemann! Har ikke tall på hvor mange gutter som har dumpa meg fordi jeg har hatt et barn fra før. Jævlar. 




Filmen om livet hans burde hete "Heldiggrisen Babe." Tenk å bli født av Kari Nordmann og ende opp på slottet.

Hail Askepott!

 

Tre fina flickor

Mitt selvskryt vil ingen ende ta. 

Et lite bloggnnlegg skal dedikeres i dag til tre jenter på 11. 12 og 11 år (om jeg fikk det riktig...?) Som ringte meg fra Haugesund i dag for å si noen fine ting til meg og rett og slett være så fine folk at jeg blir helt rørt og matt <3

Celina, Frida og Brita slo på tråden og gjorde søndagen min helt makeløs!

Hurra!

Dette var så inni  INNI....piiip.piip X-rated søtt og fint for meg i dag. Tusen takk jenter og ring meg når dere er i Oslo.


Akkurat nå elsker jeg meg sjøl ass!

 

Så da er det vel bare å vente på hetsen. Nå er jeg i det minste klar for de:)

Klem fra MØRKETS FYRSTE til dere hele gjengen :)

 

Hold kontakt med mora - Ligg med den nye dama hans

Dette innlegget er laget i samarbeid med Nordisk Film.

Ny norsk film! Anders Basmo den deilige deilige mannen. Og Agnes Kittelsen i et spektakufuckinglært komidrama om livet. Åååh. så gøtt! "Stayin Alive" heter filmen og jeg har allerede sett den. JIPPI!

Ok. Jeg har hatt flaks. Mitt første innlegg jeg skriver på nåde er en fryd å skrive. JEG HAR SETT EN NORSK FILM JEG ELSKET! Jaaaa,! Etter  Freske Fraspark kommer denne godt oppi listene:)

 

Jeg tror ikke jeg skal si så mye annet enn disse sexy kodeordene: Sinne. Forræderi. Glede. Puling. Sorg. Vrede. Forsmåddhet. Sannhet. Livet! Lættis og masse masse moro!

 



Jeg har ingen kilder på dette, men jeg har en følelse av at Linn Skåber fikk denne rollen uten å måtte forholde seg til manus. HAHHA! FOR ei venninne! FOR en karakter. Helt nydelig. 

Skal ikke si så mye annet om filmen annet enn at jeg gråt. Lo. Gråt. Lo og holdt pusten. Og godtet meg!

 

I tillegg får dere en liten bonus som ikke er helt irrelevant:

Her kommer noen gode råd til hva dere kan og BØR gjøre om dere blir bedradd, dumpa eller får noen uventede ubehagelige overrraskelser i livet.

*Klipp hull i sokkene (ALLE SOKKENE) til eksen din

*SJALUTRIKSET. Ligg med en av såkalte kompisene hans (om du får noe ut av det) eller kyss en av de nærmeste vennene til dritten som dumpa deg

*Lyv å si at du har fått en kjønnsykdom som MÅTTE komme fra han

*Rebound dates. REBOUND DATES.

*Bli venninnne med bestevenninna hans/hennes

*Farg håret og reis på ferie. Da skjønner han INGENTING

*Vær illojal. Han knuste hjertet ditt.... DU forteller alle at han grine av True Blood. Og runka på Youngstorget i fylla. 

*Fortsett å hold kontakt med moren hans

* Si at du aldri fik orgasme. (Det gjorde du sikkert ikke heller.)

* ALDRI la han se deg i levende live. Unngå alle steder han ferdes. Uansett hvor nådeløst han dumpa deg, vil han lete etter deg.

*Legg ut profilen hans på Gaysir

*Abonner på tamponger i hans navn

*Vær kjempesnill med den nye kjæresten hans

*LIGG MED DEN NYE KJÆRESTEN HANS

"/>




28.12.2014

 Smarte kvinner kan som regel kan passe på seg selv

Jeg har blogget min share om Caroline Berg Eriksen og fått kjørt meg deretter. Et lite tips: vil du ha massiv oppmerksomhet så blogg om en annen person som generer massiv oppmerksomhet. Vil du ikke ha oppmerksomheten og all kjefta og smella (og rosen og hyllingen) som kommer deretter så blogg/skriv om litt mer trivielle temaer.

Så dette blogginnlegget dedikerer jeg heller til absolutt alle bloggere og store og små tryner som er mer eller mindre offentlige. Inkludert meg selv. 

I kjølevannet av at romjulen til ekteparet Eriksen er blitt bombet med mediesaker om CBE sine tidligere retusjerte bilder på bloggen sin har jeg tenkt på en ting som jeg også skrev på Facebooksiden min i går:

 "Skjønner fortsatt faen ikke hylekoret som oppstår hver gang profilerte damer i dette landet blir kritisert eller tatt i løgn. Herregud. Skulle tro norske kvinner var en gjeng skjøre fjols uten selvinnsikt man må verne om. Man høster som man sår og kritikk er ikke det samme som usaklig hets selvom det svir i fasaden til folk. Voksne oppegående, smarte folk tåler å ikke bli 100 prosent idolisert for svarte faen."

 Hadde jeg hatt anoreksi noen gang ville jeg helst a sluppet å bli stemplet et helt liv som "tidligere anorektier." Man er da så mye mer?

Selvom det er det man er. Jeg er jo en "tidligere angspasient." Og jeg skal ikke utelukke at jeg kan bli det igjen. Men sånn som livet mitt er nå er jeg tross alt bare meg. Man kan jo kalle meg tidligere "normalvektig" nå er jeg offisielt lubben med en noe flau BMI. 

 Men jeg ønsker ikke å snakke om vekt og kropp nå for det jeg er mest opptatt av er at folk synes det er så forferdelig lumpent å kritsere andre. Når man har holdt noe skjult og blir konfrontert med dette er jo dette mest sannsynlig noe man har enten ventet på at skal komme frem i lyset eller glemt at i det hele tatt har skjedd. Jeg mener at når man har kontroversielle meninger om måtte det være om politikk, helse, barneoppdragelse eller pelsdyroppdrett så ligger det litt i kortene at man på et eller annet tidspunkt vil møte motstand. Og vet dere hva? Det synes jeg vi skal tåle. Og det tror jeg vi tåler også. Når jeg har vært i hardt uvær for standpunktene eller meningene mine er det fint med støtte. Men jeg trenger for faen ikke at andre mennesker skal intellektualisere og analysere mine standpunkt i hjel gjennom kronikker eller blogginnlegg om meg og min person. Til nå har jeg nesten sluppet dette helt. Så heldig er ikke Caroline Berg Eriksen. Blir hun skrevet om, kommer det minst 3 påfølgende døgn med diskusjon om henne i alle nettavisene. Selv velger hun ofte å ikke uttale seg i pressen, noe jeg helt klart hadde gjort selv, men hver sin smak. Jeg er uansett helt sikker på at den dama tåler både kritikk og motstand uten at folk skal måtte verne om henne som en skjør blomst som ikke har evnen til å forsvare seg selv. 

 Kan vi ikke like noen og respektere folk til tross for at man er dundrende uenige om noen grunnleggende ting? Det er vanskelig når man blir følelsemessig og personlig engasjert. Men det er fullt mulig, det vet jeg av erfaring. 

 Eksempler på ting jeg hardnakka står for til tross for at brorparten av mine venner og bekjente er helt uenige. Så uenige at min beste venn erklærte meg usmakelig i en kommentar på FB og minst 30 personer jeg liker veldig godt trykket på "like" og sa seg enige. Det svir litt i selvtillliten, men til gjengjeld så kan jeg forstå hvorfor de ikke er enige med meg. Som regel... 

 * Jeg synes Mads Gilbert er uspiselig. 

* Jeg synes norsk landbruk er oppskrytt.

* Mamma har en vintage minkpels og en hatt med minkpels rundt bremmen jeg hadde gått i skamløst hadde det ikke vært for at jeg ikke vil få kjeft eller bli kastet råtne egg på.




Her er noen ydmykende eksempler på at jeg også av og til ikke lever som jeg preker:

* Jeg vil at alle skal være fornøyd med den kroppen de lever med samtidig som jeg synes selv at jeg er for lubben og hvis jeg kunne trykket på en knapp hadde jeg gått ned 12 kilo over natten.

*Jeg er for selvvalgt abort og i mot reservasjonsretten, men vil ikke ta abort selv. 

*Jeg sier at jeg ikke bryr meg om hva andre mener om meg, men har grått sikkert 100 ganger de siste to årene fordi jeg føler meg forhatt. 

 Budskapet i dag er uansett følgende: 

Kritikk og debatt og grunnleggende uenigheter er på ingen måte det samme som hets eller mobbing. At noe føles ydmykende er ikke det samme som at man er ydmyket. Å ikke bli beundret er ikke det samme som å bli foraktet.

 Heia alle som tør å vise og innrømme sine svakheter og feil, så kan man leve nesten et helt liv i overfladisk, trygg og harmonisk sus og dus. 

Dessuten har jeg lært meg at man må tilgi folk for sine tabber og ikke være langsint. 

 

 

 

 

 

 

Mat som er gått ut på dato? Yes, please!

Jeg har oppdaget noe helt rått. Og litt guffent. En liten kjøledisk hos min faste Rema1000 butikk med varer oppi som går ut på dato samme dag. Føler meg som en kvinnelig avart av han ene i "Sirkus Eliassen" som går og graver i dritt og søppelcontainere etter matrester og mat som butikkene kaster. Hehe. Ikke helt da, men jeg skal ærlig innrømme at mat som er gått ut på dato er jeg ikke spesielt redd for altså. Også er det så latterlig billig!

Kjøp kjøtt etc. som går ut på dato i den feiende flotte lille kjøleboksen på 50 prosent og frys det i porsjoner og ta opp det du vil ha den dagen du vil ETA DET. Det holder seg noen dager i kjøleskapet også. Det eneste jeg ikke tar sjansen på er kylling. Å bli dårlig av kylling er drepen. Når det skal sies er ikke dette noen risikosport altså. Har aldri blitt dårlig av å spise litt halvgammel mat, ahhaha. Æsj, så ekkelt det høres ut. Men det er ikke det for maten er rett og slett ikke gammel. Matvareprodusentene er bare livredde og føre var. Spis utgått mat til du blir flau! 

Sånn: nå kan dere bare sette i gang utskjellingen av mitt usunne forhold til pølser (nam) og ikke minst respektløse forhold til oppdrettslaks. Men alt dette fikk jeg altså for rett over 100 kroner, heheh. Ps: det er over en kg wieners der. 





En SMS som knuste hjertet mitt

Her om dagen fikk jeg en sms av en jente som rørte meg langt inni sjela. Den sjela jeg drasser rundt på kan  nok virke både mørk, hensynsløs og nådeløs av og til, men det  er klart den ikke er. Hvertfall ikke konstant. Som de fleste andre er jeg mest opptatt av de tingene jeg kjenner meg igjen i, eller føler meg truffet av. jeg får noen mailer, sms`r og telefoner inni mellom som virkelig setter en støkk i meg. På en positiv, men samtidig utrolig trist måte. Jeg har snakket ganske åpent om at jeg har slitt med angst og angstlidelser siden jeg var liten jente. Og det har vært et helvete. Et mareritt. Men også en berikelse. Hvor svulstig den enn måtte høres ut.




Denne meldingen her var spesielt vond å lese fordi jeg kjente meg så igjen i håpløsheten. Man er temmelig desperat når man sender en sms til en fremmed bare for å få et lite håp om at man ikke er alene og at ting kan bli lysere med tiden. Jeg svarte så godt jeg kunne, men fikk aldri noe svar fra denne jenta igjen. Nå håper jeg hun leser dette innlegget. Her er uansett SMS`n:

"Hei, Suzanne! Fant nummeret ditt på 1881. Dette er kanskje litt merkelig, men jeg har veldig lyst til å komme i kontakt med deg. Jeg er en jente på 20 år som ikke har noe livsglede og som for øyeblikket ikke kan se annet en mørke. Jeg vet at jeg er ung, men har hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Jeg føler at jeg ikke lykkes med noe. Jeg er deprimert, har panikkangst, en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og ekstremt lav selvtillit. Alt gjør så ufattelig vondt og jeg klarer ikke å overbevise meg selv om at det kan bli bedre. Jeg skader meg selv og hater ingen på denne jord mer enn jeg hater meg selv. I tillegg takler jeg ikke sosiale sammenkomster og det fører til at jeg bare ligger i sengen. Hvordan har du kommet deg dit du er i dag? Du stråler og er helt fantastisk. Jeg ser virkelig opp til deg. Angsten forsvinner vel aldri, men blir det bedre?
Sendt fra min iPhone"

Det jeg ønsker med dette innlegget er ikke at folk skal gjøre noe annet enn å være positive og fortelle hvorfor denne jenta kan vite med sikkerhet at ting faktisk blir bedre. For det er klart det gjør. Men angsten for folk som henne og ikke minst meg selv er  såpass lammende i perioder at det er vanskelig å se at ting skal bli bedre.

Ja, det er jo andre søndag i advent og førjulstiden kan man jo bruke på å være medmenneske om ikke annet. Hvertfalll littegranne.

Så kjære fortvilte fine, stakkars deg som sendte meg denne meldingen. Angst kan gjøre deg klokere, sterkere, varmere. Kanskje også kaldere, reddere og mer sårbar i perioder, men kodeordet her er "perioder." Jeg er et levende bevis på at selv de mest elleville, mørkeste og langvarige angstilstander kan bli bedre. 

Noen andre som har noen fine råd eller fine historier? Kom gjerne med de. Hvis du kun har negativt dritt eller uhygge å komme med så vær så vennlig å finn et annet blogginnelgg å vær krass på.

Suzanne. 


Sisi Sisi SISI!!!

I kveld skal en av mine beste venner Sisi Sumbundu spela och sjunga på John Dee. Lillebroren til Rockefeller. Jeg simpelten elsker Sisi, til tross for min lidenskap for hårdrock.

Utrolig lenge siden jeg har vært på konsert og jeg gleder meg masse! Gørst kommer en kompis på litt nibbles og et glass. Dettte blir en fin kveld!

Dette pose og sekk livet er neimen ikke dumt. Hvertfall ikke nå som jeg har noen å dele tiden min med all den tiden jeg er hjemme med sønnen min <3

Kjæresten min spiller for øvrig trommer med Sisi så iI am in for a royal treat i Oslo i kveld!

Se heeer a. Selv en kulde-elsker som meg sjøl må bli glad og lengte til sommeren igjen av dette her!

For de som følger med på Bloggerne kan jeg jo fortelle at om litt kommer en episode med Sisi og undertegnede på jentetur til Budapest! Byen der moren min ble født. Hahhaa, herregud for en sjuk tur. Ingen skal anklage meg for å ikke evne å lage helt knall pute-TV hvertfall. Knegg knegg. Sa hun ydmykt. 

 

Meg og soulstjerna på vei til Ungarn - Budapest!. Og vel fremme i Budapest som dere ser :) Dette blir gøy TV, jeg lover. 

 



Bare barnemat?

I går skrev jeg en sak for foreldre.no http://www.klikk.no/foreldre/article1488151.ece

Der jeg passe høy i hatten gikk ut og stilte spørsmålstegn ved hjemmelaget barnemat. Det vil si... Jeg stiller på ingen måte spørsmålstegn til hjemmelaget barnemat, for det er tipp topp det, jeg stiller spørsmålstegn til det at mange mødre er redde for barnemat på glass. Jeg er ikke ukjent med at folk ikke finner meg festlig eller at jeg tramper folk på tærne når jeg sprer mine teorier om andre mennesker rundt. Det er forståelig, men det er et par ting jeg ikke forstår. Blant annet at øko-folket gikk helt av skaftet. Det ble øko-jordskelv!


Haha, nå ser det kanskje ikke ut som dette er det beste han har smakt, men det gikk ned i bøttevis. Nam nam, pastamat fra glass! 

Det andre er hvordan oppegående norske damer kan ta det faktum av at jeg personlig tror barnemat på glass er en enkel, SUNN og god løsning for mange som en personlig fornærmelse. Om man har dårlig tid, om man ikke lager barnevennlig, sunn næringsrik mat til seg selv man kan mose til grøt som inneholder alle de nødvendige vitaminer, mineraler etc eller om man simpelten ikke orker å koke poteter, gulrøtter, steke rent kjøtt og saltfrie sauser ved siden av salaten man gjerne spiser til middag selv. Ja så får det være ditt valg. Akkurat som at om du mener at maten må være hjemmelaget for barnets beste, bør jeg kunne forstå det. Så kan jeg forstå det da. Men jeg er ikke enig. 

"La barna spise det samme som oss voksne." JA! Heia det! Men da må for fankern meg jeg spise det samme som barnet også, og det er det rett og slett ikke alltid jeg har lyst til. Sønnen min kunne ikke sitte og lefle i seg en purèvariant av en caesarsalat eller den baconcheeseburgeren jeg cravet før mensen. Han kunne, men det ville ikke vært det beste for han. DA kommer disse deilige små glassene med ferdigmat inn. For en lettelse at jeg slapp å lage to varianter av alle måltider hele tiden! Nå hadde ikke jeg masse tid til overs da jeg først ble mor, så jeg innser at jeg muligens hadde sett annereldes på dette om jeg ikke var alenemor og i full jobb og kunne være mer hjemme og dille ved grytene, men takke seg til at det finnes sunn og rett mat for barn på glass. Saken jeg skrev var ment som en liten tommel opp for at småbarnsmødre må prøve å roe ned egget!

Angsten for hva vi putter i barna våre er stor. Altfor stor. Jeg ble tilsendt linker om høyt nivå av arsenikk (!!!) i matglassene, andre damer forvillet seg inn i førkrigstiden og priste seg lykkelige for at kroppen deres og bondegården i nabobygda  kunne livnære barna deres om det skulle knipe skikkelig, andre hevdet barna ikke likte barnemat, men bare friske urter og fullkorn. ja, vel da håper jeg virkelig barnet ditt får de friske urtene. Mitt barn fikk i hvertfall kilovis med "arsenikkbarnemat" og litervis med "genmanipulert" morsmelkerstatning og er frisk som en fisk så da tar jeg utgangspunkt i at det er liv laga. (Kaster salt over skulderen!)


Jeg (eller brystene mine) klarte ikke amme stort mer enn to måneder. Hadde jeg bodd i den tredje verden hadde barnet mitt mest sannsynlig dødd. Her i Norge stod melkepulveret i skapet og ropte etter å bli drukket så min lille skatt kunne bli en nydelig, frisk liten tjokkis med masse melk i magen. Her får han litt mat av sin aller første kompis i verden Oliver <3 

Poenget er som en god venn av meg sa rett og slett fordi jeg ikke kan si det bedre selv: 

Tør gjette på at om man sammenligner barn som har fått ferdiglaget barnemat på boks og de som har fått den 'hjemmelaget', så vil det ikke være noen betydelig forskjell i sunnhet, livslengde, eller annen betydelig faktor. 

Ferdiglaget mat har vært blant de største innovasjonene som har frigjort kvinnene fra kjøkkenet og husmorrollen. Andre eksempler er oppvaskmaskinen, kjøleskapet, vaskemaskinen, tørketrommelen, billigere klær, barnehager, vaksiner, med fler (innlagt vann, strøm, toaletter, osv). 

Det "naturlige" er jo hva vi har gjort før - i fravær av alle tidligere nevnte eksempler - men det betyr jo ikke at vi skal forkaste hva som har kommet. At folk baker, lager mat fra bunnen av, strikker gensere, og gjør tidligere 'husmorting' i dag er ikke fordi vi trenger det, men fordi vi har for mye fritid og fyller den med ting å gjøre. Problemet er at vi er innrettet slik at vi gjerne ser etter mening i syslene våre, selv når de kanskje er meningsløse. Og nettopp DER er det mange som tjener penger...

Vi får altfor mye info fra ulike studier/forskningsrapporter/forbrukerartikler og ikke minst tips fra nabokjerringa med 8 unger og 30 barnebarn som forteller oss ulike, ofte totalt motstridende, ting. "Jeg som mange andre velger å leve i den tro at retningslinjene for barnemat i Norge er strenge nok for meg og mine inntil det motsatte er bevist nok ganger til at de endres." sa en venninne av meg. Jeg kunne ikke vært mer enig. Dette gjelder ikke barne barnemat. Jeg er ikke redd for verken mais eller kylling enda til tross for elleville rapporter om hvor farlig dette er for meg.

Gud forby, men den dagen et barn blir noe særlig dårligere av ferdigprodusert barnemat her til lands enn et glass med sur kumelk skal jeg spise hatten min på det jeg skriver nå.

Vi er så redde hele tiden. Og med god grunn. Farene der ute er mange og truende. Jeg er angsnevrotiker på min hals! Ingen skal anklage meg for å være noe annet enn en over gjennomsnittet bekymret mor. Men for å være helt ærlig er jeg mye reddere for at barnet mitt skal sette noe i svelget eller snuble og slå ut fortenna enn at han skal bli arsenikkforgiftet av barnemat på glass. Bank i bordet....

 

Love is not Money

I dag har jeg intervjuet den feteste karen! Og det kan dere lese mer om i helgen!
Ronni Le Tekrø assa! For en mann. En legende. En av verdens 25 beste gitarister!
Gode GUD som jeg savner min storhetstid som heavyrocker. Nå er jeg bare en former heavy-metaler. Men det hjelper med dager som denne. Og videoer som denne ;)
Sjekk den ut her:



Digger vi barnemat på boks? YES WE DO!

 

Har skrevet en sak om barnemat. Du trodde kanskje det var kjedelig lesning, men det er det altså ikke.

All ære til de som har tid, lyst og tro på at hjemmelaget barnemat alltid er best, men I beg to differ. 

Hva synes du?

http://www.klikk.no/foreldre/article1488151.ece

Skåååål for faen!

Nei, da jeg hyller ikke alkoholisme, forfall eller sykdom og fordervelse. Men så vidt meg bekjent er alkohol fortsatt et lovlig rusmiddel over store deler av verden. Og ja, selvsagt her i Norge. Tro det eller ei, men for de fleste er det ikke bare et rusmiddel heller. Men folk liker faktisk smaken av det. Helgefylla går sin vante gang hver bidige helg året rundt, og nå som desember og julebordsesongen har ankommet deles folket i to. Oss som skamløst innrømmer at fest med alkohol  og fulle folk er noe av det aller morsomste vi vet, og de som synes at både følelsen av å være full og ikke minst det å være omringet av fulle folk er helt motbydelig. Ja, og så en tredje part: de som ikke drikker, men som synes det er helt ok å være i nærheten av fulle folk til tross for at vi som drikker nesten alltid utøver drikkepress. Dessuten kan jeg som gammel bartender ærlig inrømme at selv  på både fjonge og mindre fancy utesteder/restauranter er det et ekstremt snevert utvalg av alkoholfri drikke til de som er avholds. Ja, for det er det dere er når dere ikke drikker. Og det er ikke et negativt ladet ord som kun tilhører de som ikke drikker i Jesu navn. Avhold eller nykter samme hva slags betegnelse det har, det er det det heter når man ikke drikker. 



Øl og akkevit eller brus og vann? Jeg personlig går for det første. Lite tips: de fleste barer lager alkoholfrie varianter av de mest populære drinkene sine! 

Jeg vet liksom ikke. Skal man være stolt over at man ikke drikker? Eller skal man være stolt over at man drikker? At alkoholisme er et utbredt problem er ingen hemmelighet. Folk i fylla kan både bli emosjonelle, aggressive, slitsomme, sprengkåte, frekke og i overkant ærlige. Men vi må aldri aldri glemme at fyllefanter kan også bli i overkant herlige!

Ikke noe er søtere enn en nybakt mor som har fått sitt første glass vin på halvannet år etter graviditet og amming. Smått snøvlete etter et glass og strålende blid, mens hun stønner "å herregud dette har jeg savnet."  Eller når man har fått lønn og tar lønningspils og blir litt røde i kinna og litt mer fortrolige med kollegaene enn man er til hverdags. Ja, altså man skal jo selvsagt kunne briljere med kunsten å kunne begrense seg og kjenne sine egne grenser og bla bla bla, men kom igjen a? Er det lov å leve eller?

Hvem er de blideste folka i verden spurte faren min meg en gang. Min far som for øvrig er tilnærmet avholds (i min verden betyr det at han nøyer seg med 2-3 mellanøl eller et glass vin i spesielle anledninger eller til utvalgte måltider.) Svaret var rett foran oss. Vi tuslet rundt i byen og på en benk satt det en lurvete gammel alkis og sang røverviser og gliste mens han hyttet med neven. "Hææællåååå!" "Ha en strååålende hikk, hikk daaaag" sang han etter oss. Vi gliste stort tilbake og jeg tenkte: han fyren der hadde det jo slettes ikke verst. Full og fæl, men pappa hadde jo et poeng. Han var strålende blid.

Det sådde ingen drøm i meg om å bli en benkeslitende, syngende drukkebolt, det kan jeg si, og jeg skal være veldig forsiktig med å hylle et samfunnsproblem  som alkoholisme, men jeg har nok en gang sett meg lei på de ikkealkoholdrikkende moralske pekefingrene! Drikk eller ikke drikk. Vær sosial eller ikke vær sosial. Velg dine fester med alkohol eller uten. Jeg har ei vennninne som har sluttet å drikke som ba meg på fest her forleden. Det var helt topp det! Grønn te og sjokkis og en liten gjeng med folk og housemusikk. Meget rar opplevelse, men ikke en negativ en, til tross for at jeg er den første til å innrømme at store sosiale lag uten et glass vin for meg kan være meget nervepirrende.

Jeg har vært på mange julebord i min tid og på mange av de er det mye drikking, men jeg har personlig enda til gode å ha blitt verken forlegen eller alvorlig bekymret for noen av mine kolleger.  Det skal sies at noen kanskje har blitt litt brydd av meg innimellom, men det kan folk bli når jeg ikke drikker også. Jeg har ikke hatt spesielt dannede kollegaer. Helt vanlige folk klarer som regel å drikke som helt vanlige folk. De som ikke klarer det finnes det måter å håndtere. Glem nå ikke at vi er iskalde, avstumpa introverte nordmenn! Liitt alkohol vil for mange av oss bare virke positivt på de inneslutta, redde og kjedelige personlighetene vi har utvikla gjennnom hundrevis av år med furet værbitt og jantelov. 

 


God jul!

Det topper seg i kveld da jeg leser i Dagbladet at det er utviklet en hersens mobilapp som kan gi kollegaene dine gult kort når du mener de er litt i overkant på druen på julebordet. Altså? Finnes det ingen grenser for hva slags feighet vi skal vise for hverandre? Er det noen som er i overkant beruset så sier man for Guds skyld fra på en høflig og voksen måte! Hadde noen veivet med mobilen sin i fjeset mitt eller foran noen jeg kjenner med et gult kort fra en mobilapp som gir velmendende råd om " at nå bør du ta deg fem minutter og et glass vann" hadde jeg fått akutt trang til å stappe hele forbanna mobilen oppi glasset med vann! Eventuelt tvangsfore vedkommede med en iskald shot med akkevit!

" En nyutviklet app, «Fyllepolitiet», skal få folk i lystig lag til å bli oppmerksomme på at de er blitt, eller er på vei til å bli, for fulle. Meningen er at man skal sende gult eller rødt kort til venner og bekjente som trenger en påminner/oppstrammer mens de er i lystig lag." Skriver Dagbladet."

Denne appen skal liksom få folk til å bli bevisste på sitt eget alkoholinntak. Jeg kan som gammel bartender også fortelle alle dere som synes denne appen var en god idè at folk som drikker for mye eller ved feiltakelse har bommet litt på dagsformen og tyllet i seg noen enheter kroppen mest sannsynlig ikke er særlig motakelige for gule kort med et hånende smilefjes bak. Gjør heller som man gjør i alle andre lystige lag. Gi et subtilt hint. Om det ikke virker (folk flest med vil bli brydd nok av at du antyder at man er i ferd med å drite seg ut.) Funker ikke dette så bestill en taxi, finn frem vinterjakka og broddene og dytt personen inn baksetet, rull ned vinduet og gi adressen hjem til taxisjåføren. Takk for i kveld og sov godt!

Jeg sier som en god venn av meg sa: Jeg skal love deg at de som først får et gult kort kommer til å satse alt på å få det røde...

 

Femte fuckings fredan på rad med gullrekka

Har jeg en greie for Ivar Dyrhaug eller er det typen min som liker den gamle skaphomoen?

Det eneste jeg veit er at vi er altfor langt nede i barnefri helg/hvitvinskartongen allerede. Eller: IGJEN.

Det gikk opp for meg nå at gullrekka er blitt en nødvendig del av livet mitt. Er det rart man tyr til til billig tysk vin på kartong?

Var salg på Ica i dag. 10 spenn for kyllinglår. Jeg bare dundra bort til ferskvaredisken og røyk på en smell. Det ble ikke kyllinglår. Det ble 650 gram checkenwangs, en tube remulade, 2 hekto blodig roastbeef og en pakke tampax. Hakke mensen engang. Sier litt.

Poenget her er dette: jeg driver og streiter opp mannen min. Og meg selv da. OSS eller VÅRS som det heter når man er blitt sammen/kjedelige. 

Nå har Tomas frest ut på dass og da griper jeg sjansen til å blogge et bilde av VÅRS, /han kommer til å drepe meg for han hater dette her)

Den lille nissen har dratt på seg høysnueskjerfet sitt. Søtt.

Dette er mitt første forsøk på å skape en familiebedrift av bloggen min som så mange andre jenter gjør. Må bare sørge for å blogge mens typen er på dass. Det jeg kan garantere er uansett at dette ikke ender opp i cupcakes, treningstips og dagens antrekk!

Ps: Beat for Beat er bedre uten lyd!

Nå kommer han tilbake... HADET!

 

 

Hold on to your husbands girls, I'm baaaack!

Jeg har etter å ha vært med i en TV-serien som heter "BLOGGERNE" i to sesonger (snart en tredje) endelig blitt en ekte blogger. Med det innebærer et visst ansvar for å faktisk blogge...

Har ikke blogget siden september, men nå har jeg fått med Side2 blogg og da har jeg funnet både inspirasjon og velvilje og glede over å lire av meg drit, moro, alvor og usakligheter i bloggeuniverset igjen :)

Så følg gjerne med så skal du se at det vil dukke opp masse snusk her i tiden fremover. 

Ps: den siste sesongen av Bloggerne er med to nye fjasefjes. Kristin og Chioma. Nå blir jeg bare enda mørkere, eldre og merkelig enn det jeg var fra før. En del av miksen som rett og slett ikke henger på greip. Sånn er det nå bare for noen av oss. Og det er helt topp!


Her er vi altså. Spetakkelet av kvinnfolk som skal lage BloggerTV på nyåret for TV2 BLISS

Marna, Kristin, Chioma, Suzanne og THE SOPHIE <3

 

Jeg begynner min nye karriere som Side2blogger med å poste et bilde fra en av mine favoritt instagramkontoer: Thefatjewish.

I GIVE YOU: THE BLACK MATT DAMON.




 

Suzanne

hits