februar 2014

Sesongfinale og livechat og hærregud

På søndag er det siste episode av "Bloggerne" og jeg gleder meg stort til en heidundrandes avslutning med dobbeltepisode OG endelig filmingen fra meg og min partner in crime Priscillas Israel reise!

I ettermiddag skal jeg og de andre jentene videoblogge med leserne fra TV2 huset og svare på spørsmål fra dere! OM det skulle være noe dere lurte på.

Jeg lover å svare på alt. FYR løs! Gi oss noe å bryne oss på!

Her kan dere sende inn spørsmål:

http://live2.tv2.no/underholdning/bloggerne/#desktop

 

 

Jødehat på stueveggen

Jaja, så måtte jeg som 32 åring for første gang i mitt liv oppleve å finne en slags jødefiendtlig trussel på en vegg. Nærmere sagt stueveggen til kjæresten min. Det skal sies at den veggen brukes som en slags grafittivegg, men synes ikke den nye taggen var spesielt inspirerende, hyggelig eller koselig. Faktisk var den både skummel og ekkel og jeg håper jeg aldri trenger å treffe det mennesket som skrev det. Heldigvis var det ikke room-maten hans! Et eller annet nachspielhue har uansett tatt seg friheten til å gå inn på rommet til kjæresten min og fått for seg at det var en fet tagg. Det at han for noen skarve uker siden fikk seg jødisk kjæreste mistenker jeg at kan ha noe med saken å gjøre. Her har vi altså voksne folk, som drikker seg fulle og skriver "Jøder er sånn ca. ok. Hmmm. Nei. Aldri!" PÅ VEGGEN TIL MIN MANN. Motbydelig er det.

 

Jeg er faen meg målløs. Jeg vet ikke ha det betyr engang. Ser ut som og i følge ordlyden fremtår det som en mentalt tilbakestående wannabee nazist har vært på ferde. Herregud. Hvis du først skal hetse jøder og strekke det så langt at du skriver hetsen din på veggen til en som er sammen med en jøde så ha baller nok til å skrive noe skikkelig nazi-shit a forbanna taper.

Grrrrrr. 

Spre litt frykt

Kan ikke skjønne hvorfor jeg er hypokonder dere…

Im begging for it

Nå sa jeg til moren min at jeg hadde vondt i ryggen og da hun spurte om hvor, rullet øynene hennes tilbake i skallen da hun hørte at det var mellom det ene skulderbladet. Dette er ikke uvanlig reaksjon hos familien Aabel. Frisk i minnet husker jeg den gangen hun var oppriktig bekymret for om jeg måtte amputere fingeren da jeg hadde litt verk og et stygt sår på langefingeren. LOL

En typisk samtale:

Mamma: La meg vise deg en øvelse du kan gjøre når du har vondt i ryggen

Meg: du veit ikke hvilken del av ryggen jeg har vondt i engang….?

Mamma: er det ikke korsryggen da?

Meg: Uhm, nei det er mellom det ene skulderbladet.

Sjokk, vantro, frykt og øyerull.

We need to intubate

Meg: Hva faen var det? Var det et "det hadde jeg da jeg fikk hjerteinfarkt-fjes??"

Mamma: ja, jeg liker ikke det.

Meg: JEG ER 32 ÅR!!! Jeg strakk ryggen i går da jeg skulle løfte noe! Jeg vet hva som skjedde. Slapp av. Ikke frik meg ut. JEG ER 32 ÅR!

Mamma: Ja, hva skjedde da? (tror ikke på meg)

Meg: VRÆÆÆÆÆÆL!!!!!

Sucktion!

Sceneskrekk og PR-kåt i ett

Jeg er ikke så glad i å bli kalt PR-kåt fordi det høres ut som om man nyter så hardt å bli sett. På en måte gjør jeg jo det, men det er i all hovedsak fordi jeg er så innmari glad i å bli hørt. Radio er mitt favorittmedie. Du kan preike så mye du vil, bli hørt av vanvittig mange og slippe den forfengelige, selvbevisste mareritt obsession greia man får av å bli filmet. But a guuurls gotta do what a gurls gotta do. Å lage TV-serien Bloggerne er oppriktig noe av det smarteste og gøyeste jeg gjorde i hele 2013. Nå har jeg jo blitt vant til å bli filmet! De første gangene jeg skulle bli det holdt jeg på å krepere. Og gå inn i angstpsykose samtidig.

Men selvom jeg er svær i kjeften, langer ut mot folk både her og der om de provoserer meg, tar i mot mengder med kjeft og hets fra folk som er uenige hver uke er det en ting som får meg til å skjelve i buksene enda. Å holde foredrag. 

På toppen av dette har jeg fått noen hendvendelser om å holde foredrag jeg simpelten ikke kan si nei til. Det er FOR bra for biznizzen. Og ikke minst smigrende at noen gidder å høre på meg prate om de tingene jeg kan best.

Et flott bilde av meg fra da jeg satt i panelet hos godeste Tørnquist. Ser du nervene? Hehhehehe?.

Men bortsett fra yoga-teknikker, valium eller alkohol. Hva gjør man med foredragsnerver? Jeg kommer meg helskinnet igjennom, men ser frem til den dagen jeg kan ha holdt et foredrag uten å ha hatt lyst til å schpy først. 

Mitt mål er å bli så full av meg selv, selvsikker og cold as ice at jeg må hoppe i strikk for å kjenne nervene dirre. Jeg er drittlei nerver. De spiser meg opp.

Suzie

Stakkars lille rike pike

http://bodonu.no/hadde-du-lagt-pa-deg-20-kilo-hadde-ingen-sagt-en-javla-dritt-til-deg/

Hilde Kyllo er lei av å forsvare de sunne valgene hun tar for seg og sitt barn.

"Hadde du lagt på deg 20 kilo hadde ingen sagt en jævla dritt til deg!"

Ok… Hvor skal man begynne. Jeg begynner med: jeg HAR ved en anledning lagt på meg 20 kilo og selvom frøkna som tror syltetøy er satan innbiller seg at denne vektøkning foregikk i stillhet kan jeg informere om at hun tar feil. Har aldri følt meg jævligere i mitt liv. Først og fremst fordi folk sa helt fantastisk mye stygge ting til meg.

Tenk å si til bestemora si at man ikke kan spise syltetøy a? Fordi det er sukkergele. AHHAHAHHA!!! Jeg dauer. The world has gone mad. Brødskiver med sirup var sikkert livretten til alle bestemødre i landet da de var barn.

Sukkerbomber? HONESTLY. Jeg blir helt matt. Høres ut som sukker er LCD i pulverform som vil ødelegge livet til barna våres. Well newsflash: it wont. Sukkervhengighet er ikke til å spøke med og barna skal ikke ha for mye av det, men for christ sake. For en frykt å spre. Vi trenger en ny diagnose: FOFF. Fear Of Fattening Food. Hahah. Prøv å si det i full alvor: stakkars. Hun lider av FOFF.

Det er vel strengt tatt sant at det ikke er noe sunt med raffinert sukker uansett hor mye man skulle ønske det. Men det er ikke sunt å lide av FOFF heller. Hahahah.

Den nye offerrollen: BUHUH, dont hate me cause I'm beautiful.

Eller som vi sier på norsk: det er dritkjipt å være tynn og sunn og pen og sukesessfull OGSÅ :(((( For det er så mange som er MISUNNELIGE på meg. It hurts. It really hurts.

Grrrrrr.

Det er tomt for…

Jeg fatter det ikke. Jeg er tilnærmet normal, men det er en ting eller to som jeg anser som meget unormalt med meg selv. For det første er jeg glemsk som en dement. Og det er det som inspirerte dagens innlegg. Det er en hel bråte med ting i min husholdning jeg simpelten ikke har evne til å kjøpe inn før det er tomt. Og så må jeg gå rundt gjerne en dag eller to, ofte opptill en uke før jeg får kjøpt inn nytt. Uansett hvor mye det plager meg og savnes i hverdagen, glemmer jeg alltid å kjøpe det jeg trenger mest når jeg er i butikken.

Her er listen over en del ting som går tomt før jeg rekker å kjøpe nytt:

* Dopapir

* Tørkerull

* Sun oppvasktabletter

* Knekkebrød

* Lyspærer

* Vaskemiddel

* Batterier

* Barberblader

* Tannpasta

* Yoghurt til ungen

* Balsam

Hva glemmer du å kjøpe?

Suzie

 

Mammarådet!!

I morgen er det lanseringsfest for boken "Mammarådet" som Aschehoug gir ut i samarbeid med min navnesøster og fellow drammenser Susanne Kaluza. Den dama vet å få ting til å skje. OG hun liker meg, og lot meg være en av de 16 bloggerne som fikk bidra i boken. Jeg har skrevet langt og sårt og feiende flott om å være "alenemamma" eller "deltidsmamma."

Gleder meg til å se det på trykk! Og ikke minst til å treffe alle de andre og feire boken med alle damorna! Og sikkert noen menn som skjelver i buksene.

Faktisk kan jeg skryte på meg at Foreldre & Barn trykker innlegget mitt fra boken i denne månedenes nummer med noen feiende flotte bilder av meg og lille Mickey. Fotografen fikk oss til å suge av samme sugerør og hoppe ned fra trappetrinn mens vi leide lanke. Det toppet seg da han ba oss titte frem fra ei bjørk på Birkelunden i "peek-a-boo" style. HAhahah. Det blir helt lættis å se. 

Så folkelig jeg er blitt ;)

Mitt aller største ønske er at jeg nå kanskje endelig blit bedt på den hagefesten til Aschehough i sommer. Du er INGENTING, NO ONE!!!!!! Før du er bedt dit. 

Men dere? Kjøp boken a?

Suzie

Med buken på gløtt

http://www.kjendis.no/2014/02/02/kjendis/bloggerne/tv2/reality-tv/suzanne_aabel/31606701/

Er det noe du angrer på som du har sgt eller gjort på TV? Det er det mange so lurer på det.

Jeg har alltid svart nei. Men nå tror jeg kanskje at jeg angrer på at jeg er blitt en av de damene som klyper meg i flesket på TV for å så få kjeft av helsenaziene for å forfekte et usunt kropssideale. But someones gotta do the duuuuurty job!

Fotballfruedittten FTW <3 Se så bra den virket på meg. Hahhaha, er jo bare smånever med fett igjen å klype i.  Nå skal jeg snart spise Chili Con carne. Nam nam. <3 Meat <3

Det har jo blitt en fanesak for meg å gi faen. Noen må jo «keep it real» sa jeg til Dagbladet.

Minn meg på at jeg sa dette neste gang jeg griner og titter på colloseumsklinikkens priser på gastric bipass.

hits