mai 2014

Ja, det er jeg som er bitterfitta

Til alle dere som velger å skrive milelange innlegg hver gang jeg har åpnet kjeften og sagt noe dere ikke er enige i. Jeg vil bare komme med noen erklæringer så det er helt klart at vi er enige om noen ting. 

* HA LITT HUMOR

*Ja, jeg sliter med mye dårlig humør og angst og lar meg provosere av ting du mest sannsynlig synes er både modig og vakkert.

*Nei, jeg er ikke storfornøyd med verken kroppen min, det lett irritable sinnet mitt, mitt engasjement som folk flest driter i, jobbsituasjonen eller noe særlig annet enn sønnen min og alle de supre vennnene mine. Heldigvis er det mer enn nok til å se seg takknemlig og glad for en hel haug med hverdagstrivilaiteter.

*Som menneske er jeg mørk, lattermild og innehaver enorme evner til å drite å hva folk synes om meg. Derav tillater jeg meg til å la folk drite litt på meg også, Fair game.

*Prøv å google deg frem til forskjellen mellom ironi, sarkasme og god gammeldags humor. Så slipper du å få så sjokk hver gang noen er slemme mot alle de snille menneskene der ute. Det hender nemlig at det ligger lag med både det ene og det andre i mine tekster uten at du evner å oppfatte det. 

Sånn, så slipper du neste gang jeg mener/skriver noe du er uenig i: måtte det være ribbekassa til et eller annet hysterisk kvinnfolk, de nedlatende kommentarene fra bisarre bygdemenn, store verdenskriger, psykisk helse, mat, diett, slanking eller om foreldre får oppdra barna sine som de vil evnt velge å IKKE ha barn det hele tatt så trenger du ikke fortelle meg hvor bitter jeg er.

 

FORDI JEG VET AT JEG ER BITTER. Og jeg synes ikke det er så fryktelig usympatisk å være heller. Ingen mennesker som ikke har vært igjennom en heftig depresjon eller lidd av voldsom angst eller andre grusomheter psyken vår kan finne på å lefle med om man har litt dybde- Vi som er dømt til å se lenger enn gleden over en ny sofapute eller en fin solnedgang.

Du trenger ikke fortelle meg om hvor fantastisk livet er med eller uten sukker i dietten. Jeg spyr og vemmes. Spis hva dere vil, se ut som dere vil, selg dere sjøl billig eller dyrt, men så lenge man gjør det i full offentlighet er det rom for både ros, ris og en liten runde kvass kritikk også med jevne mellomrom. Jeg tar den selv uten å legge meg ned og sippe.

 

Så til de tusen neste som føler for å kommentere om hvor bitter jeg er så har jeg kommet dere i forkjøpet og jeg ber dere ærbødigst om å spare det til den neste personen dere anser som noe annet enn kronisk glade og fornøyde med alt og alle i samfunnet.

 

Jeg er hvertfall både drittlei. OG.... Bitter på alle dere enkle, utseendefikserte vrangforestilte posører som sklir igjennom livet uten en eneste ekte bekymring. Og har dere de har dere ikke guts nok til å innrømme at dere faktisk sliter med helt menneskelige ting som meg selv  og tusenvis av andre. Fargelegger en illlusjon av dere selv utad gjør det om mulig enda mer dødskjedelig.  Å både se og høre på.

Jeg sier som jeg sier til sønnen min: noen ganger må helt vanlige mennesker gjøre og si "slemme" ting for å bli hørt. Det betyr ikke at du trenger å bry deg om du ikke føler deg truffet. 

Have a nice day. 

Denne serranoen smakte for øvrig fortreffelig med et glass cava.

 

 

SEX SEXSEX og så... Ikke SEX.

Jeg er velsginet med mange frilanstildbud. Det siste her er noe litt utenom det vanlige. Fikk sjansen til å utbrodere SEX i det episke tidsskriftet Syn Og Segn. Har ga de meg fritt spillerom til å skrive om mitt forhold til sex før/under og etter graviditet. Håper mange vil kjenne seg igjen. Hele magasinet kommer på nett om noen dager men her har dere noe deilige sitater fra teksten.

Selvsagt på nynorsk som seg hør og bør:

"Kva skjer eigentleg med seksualiteten vår når vi blir gravide – og ikkje minst etter at vi har fødd? Kor blir det av tenninga? Er vi framleis like aktive og villige på sex- marknaden? Og kvifor er manglande sexlyst hjå gra- vide og nybakte mødrer så tabubelagt?

Både før og etter mitt eige svangerskap har eg vore over gjennomsnittet opptatt av sex. I tillegg til at eg legg på meg slik karar plar gjere, er det berre å tilstå: Eg har overdriven sexlyst. Appetitten er stor, og har alltid vore det.

Inntil eg vart gravid – og alt endra seg. Sexlivet, altså. Frå å vere frisinna og utan blygsel endra kroppen seg brått til ein komplisert framandlekam, eit stykke kjøt som vart vanskeleg å handskast med. Han var liksom ikkje min, den gamle skrotten. Dama i spegelen var plutseleg ein ukjend.

Så eg la sexen på hylla. "

 

Og jeg har skrvevet så mye mye mer!

Setter stor pris på både lesning og tilbakemelding <3

 

 

hits