desember 2014

28.12.2014

 Smarte kvinner kan som regel kan passe på seg selv

Jeg har blogget min share om Caroline Berg Eriksen og fått kjørt meg deretter. Et lite tips: vil du ha massiv oppmerksomhet så blogg om en annen person som generer massiv oppmerksomhet. Vil du ikke ha oppmerksomheten og all kjefta og smella (og rosen og hyllingen) som kommer deretter så blogg/skriv om litt mer trivielle temaer.

Så dette blogginnlegget dedikerer jeg heller til absolutt alle bloggere og store og små tryner som er mer eller mindre offentlige. Inkludert meg selv. 

I kjølevannet av at romjulen til ekteparet Eriksen er blitt bombet med mediesaker om CBE sine tidligere retusjerte bilder på bloggen sin har jeg tenkt på en ting som jeg også skrev på Facebooksiden min i går:

 "Skjønner fortsatt faen ikke hylekoret som oppstår hver gang profilerte damer i dette landet blir kritisert eller tatt i løgn. Herregud. Skulle tro norske kvinner var en gjeng skjøre fjols uten selvinnsikt man må verne om. Man høster som man sår og kritikk er ikke det samme som usaklig hets selvom det svir i fasaden til folk. Voksne oppegående, smarte folk tåler å ikke bli 100 prosent idolisert for svarte faen."

 Hadde jeg hatt anoreksi noen gang ville jeg helst a sluppet å bli stemplet et helt liv som "tidligere anorektier." Man er da så mye mer?

Selvom det er det man er. Jeg er jo en "tidligere angspasient." Og jeg skal ikke utelukke at jeg kan bli det igjen. Men sånn som livet mitt er nå er jeg tross alt bare meg. Man kan jo kalle meg tidligere "normalvektig" nå er jeg offisielt lubben med en noe flau BMI. 

 Men jeg ønsker ikke å snakke om vekt og kropp nå for det jeg er mest opptatt av er at folk synes det er så forferdelig lumpent å kritsere andre. Når man har holdt noe skjult og blir konfrontert med dette er jo dette mest sannsynlig noe man har enten ventet på at skal komme frem i lyset eller glemt at i det hele tatt har skjedd. Jeg mener at når man har kontroversielle meninger om måtte det være om politikk, helse, barneoppdragelse eller pelsdyroppdrett så ligger det litt i kortene at man på et eller annet tidspunkt vil møte motstand. Og vet dere hva? Det synes jeg vi skal tåle. Og det tror jeg vi tåler også. Når jeg har vært i hardt uvær for standpunktene eller meningene mine er det fint med støtte. Men jeg trenger for faen ikke at andre mennesker skal intellektualisere og analysere mine standpunkt i hjel gjennom kronikker eller blogginnlegg om meg og min person. Til nå har jeg nesten sluppet dette helt. Så heldig er ikke Caroline Berg Eriksen. Blir hun skrevet om, kommer det minst 3 påfølgende døgn med diskusjon om henne i alle nettavisene. Selv velger hun ofte å ikke uttale seg i pressen, noe jeg helt klart hadde gjort selv, men hver sin smak. Jeg er uansett helt sikker på at den dama tåler både kritikk og motstand uten at folk skal måtte verne om henne som en skjør blomst som ikke har evnen til å forsvare seg selv. 

 Kan vi ikke like noen og respektere folk til tross for at man er dundrende uenige om noen grunnleggende ting? Det er vanskelig når man blir følelsemessig og personlig engasjert. Men det er fullt mulig, det vet jeg av erfaring. 

 Eksempler på ting jeg hardnakka står for til tross for at brorparten av mine venner og bekjente er helt uenige. Så uenige at min beste venn erklærte meg usmakelig i en kommentar på FB og minst 30 personer jeg liker veldig godt trykket på "like" og sa seg enige. Det svir litt i selvtillliten, men til gjengjeld så kan jeg forstå hvorfor de ikke er enige med meg. Som regel... 

 * Jeg synes Mads Gilbert er uspiselig. 

* Jeg synes norsk landbruk er oppskrytt.

* Mamma har en vintage minkpels og en hatt med minkpels rundt bremmen jeg hadde gått i skamløst hadde det ikke vært for at jeg ikke vil få kjeft eller bli kastet råtne egg på.




Her er noen ydmykende eksempler på at jeg også av og til ikke lever som jeg preker:

* Jeg vil at alle skal være fornøyd med den kroppen de lever med samtidig som jeg synes selv at jeg er for lubben og hvis jeg kunne trykket på en knapp hadde jeg gått ned 12 kilo over natten.

*Jeg er for selvvalgt abort og i mot reservasjonsretten, men vil ikke ta abort selv. 

*Jeg sier at jeg ikke bryr meg om hva andre mener om meg, men har grått sikkert 100 ganger de siste to årene fordi jeg føler meg forhatt. 

 Budskapet i dag er uansett følgende: 

Kritikk og debatt og grunnleggende uenigheter er på ingen måte det samme som hets eller mobbing. At noe føles ydmykende er ikke det samme som at man er ydmyket. Å ikke bli beundret er ikke det samme som å bli foraktet.

 Heia alle som tør å vise og innrømme sine svakheter og feil, så kan man leve nesten et helt liv i overfladisk, trygg og harmonisk sus og dus. 

Dessuten har jeg lært meg at man må tilgi folk for sine tabber og ikke være langsint. 

 

 

 

 

 

 

Mat som er gått ut på dato? Yes, please!

Jeg har oppdaget noe helt rått. Og litt guffent. En liten kjøledisk hos min faste Rema1000 butikk med varer oppi som går ut på dato samme dag. Føler meg som en kvinnelig avart av han ene i "Sirkus Eliassen" som går og graver i dritt og søppelcontainere etter matrester og mat som butikkene kaster. Hehe. Ikke helt da, men jeg skal ærlig innrømme at mat som er gått ut på dato er jeg ikke spesielt redd for altså. Også er det så latterlig billig!

Kjøp kjøtt etc. som går ut på dato i den feiende flotte lille kjøleboksen på 50 prosent og frys det i porsjoner og ta opp det du vil ha den dagen du vil ETA DET. Det holder seg noen dager i kjøleskapet også. Det eneste jeg ikke tar sjansen på er kylling. Å bli dårlig av kylling er drepen. Når det skal sies er ikke dette noen risikosport altså. Har aldri blitt dårlig av å spise litt halvgammel mat, ahhaha. Æsj, så ekkelt det høres ut. Men det er ikke det for maten er rett og slett ikke gammel. Matvareprodusentene er bare livredde og føre var. Spis utgått mat til du blir flau! 

Sånn: nå kan dere bare sette i gang utskjellingen av mitt usunne forhold til pølser (nam) og ikke minst respektløse forhold til oppdrettslaks. Men alt dette fikk jeg altså for rett over 100 kroner, heheh. Ps: det er over en kg wieners der. 





En SMS som knuste hjertet mitt

Her om dagen fikk jeg en sms av en jente som rørte meg langt inni sjela. Den sjela jeg drasser rundt på kan  nok virke både mørk, hensynsløs og nådeløs av og til, men det  er klart den ikke er. Hvertfall ikke konstant. Som de fleste andre er jeg mest opptatt av de tingene jeg kjenner meg igjen i, eller føler meg truffet av. jeg får noen mailer, sms`r og telefoner inni mellom som virkelig setter en støkk i meg. På en positiv, men samtidig utrolig trist måte. Jeg har snakket ganske åpent om at jeg har slitt med angst og angstlidelser siden jeg var liten jente. Og det har vært et helvete. Et mareritt. Men også en berikelse. Hvor svulstig den enn måtte høres ut.




Denne meldingen her var spesielt vond å lese fordi jeg kjente meg så igjen i håpløsheten. Man er temmelig desperat når man sender en sms til en fremmed bare for å få et lite håp om at man ikke er alene og at ting kan bli lysere med tiden. Jeg svarte så godt jeg kunne, men fikk aldri noe svar fra denne jenta igjen. Nå håper jeg hun leser dette innlegget. Her er uansett SMS`n:

"Hei, Suzanne! Fant nummeret ditt på 1881. Dette er kanskje litt merkelig, men jeg har veldig lyst til å komme i kontakt med deg. Jeg er en jente på 20 år som ikke har noe livsglede og som for øyeblikket ikke kan se annet en mørke. Jeg vet at jeg er ung, men har hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Jeg føler at jeg ikke lykkes med noe. Jeg er deprimert, har panikkangst, en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og ekstremt lav selvtillit. Alt gjør så ufattelig vondt og jeg klarer ikke å overbevise meg selv om at det kan bli bedre. Jeg skader meg selv og hater ingen på denne jord mer enn jeg hater meg selv. I tillegg takler jeg ikke sosiale sammenkomster og det fører til at jeg bare ligger i sengen. Hvordan har du kommet deg dit du er i dag? Du stråler og er helt fantastisk. Jeg ser virkelig opp til deg. Angsten forsvinner vel aldri, men blir det bedre?
Sendt fra min iPhone"

Det jeg ønsker med dette innlegget er ikke at folk skal gjøre noe annet enn å være positive og fortelle hvorfor denne jenta kan vite med sikkerhet at ting faktisk blir bedre. For det er klart det gjør. Men angsten for folk som henne og ikke minst meg selv er  såpass lammende i perioder at det er vanskelig å se at ting skal bli bedre.

Ja, det er jo andre søndag i advent og førjulstiden kan man jo bruke på å være medmenneske om ikke annet. Hvertfalll littegranne.

Så kjære fortvilte fine, stakkars deg som sendte meg denne meldingen. Angst kan gjøre deg klokere, sterkere, varmere. Kanskje også kaldere, reddere og mer sårbar i perioder, men kodeordet her er "perioder." Jeg er et levende bevis på at selv de mest elleville, mørkeste og langvarige angstilstander kan bli bedre. 

Noen andre som har noen fine råd eller fine historier? Kom gjerne med de. Hvis du kun har negativt dritt eller uhygge å komme med så vær så vennlig å finn et annet blogginnelgg å vær krass på.

Suzanne. 


Sisi Sisi SISI!!!

I kveld skal en av mine beste venner Sisi Sumbundu spela och sjunga på John Dee. Lillebroren til Rockefeller. Jeg simpelten elsker Sisi, til tross for min lidenskap for hårdrock.

Utrolig lenge siden jeg har vært på konsert og jeg gleder meg masse! Gørst kommer en kompis på litt nibbles og et glass. Dettte blir en fin kveld!

Dette pose og sekk livet er neimen ikke dumt. Hvertfall ikke nå som jeg har noen å dele tiden min med all den tiden jeg er hjemme med sønnen min <3

Kjæresten min spiller for øvrig trommer med Sisi så iI am in for a royal treat i Oslo i kveld!

Se heeer a. Selv en kulde-elsker som meg sjøl må bli glad og lengte til sommeren igjen av dette her!

For de som følger med på Bloggerne kan jeg jo fortelle at om litt kommer en episode med Sisi og undertegnede på jentetur til Budapest! Byen der moren min ble født. Hahhaa, herregud for en sjuk tur. Ingen skal anklage meg for å ikke evne å lage helt knall pute-TV hvertfall. Knegg knegg. Sa hun ydmykt. 

 

Meg og soulstjerna på vei til Ungarn - Budapest!. Og vel fremme i Budapest som dere ser :) Dette blir gøy TV, jeg lover. 

 



Bare barnemat?

I går skrev jeg en sak for foreldre.no http://www.klikk.no/foreldre/article1488151.ece

Der jeg passe høy i hatten gikk ut og stilte spørsmålstegn ved hjemmelaget barnemat. Det vil si... Jeg stiller på ingen måte spørsmålstegn til hjemmelaget barnemat, for det er tipp topp det, jeg stiller spørsmålstegn til det at mange mødre er redde for barnemat på glass. Jeg er ikke ukjent med at folk ikke finner meg festlig eller at jeg tramper folk på tærne når jeg sprer mine teorier om andre mennesker rundt. Det er forståelig, men det er et par ting jeg ikke forstår. Blant annet at øko-folket gikk helt av skaftet. Det ble øko-jordskelv!


Haha, nå ser det kanskje ikke ut som dette er det beste han har smakt, men det gikk ned i bøttevis. Nam nam, pastamat fra glass! 

Det andre er hvordan oppegående norske damer kan ta det faktum av at jeg personlig tror barnemat på glass er en enkel, SUNN og god løsning for mange som en personlig fornærmelse. Om man har dårlig tid, om man ikke lager barnevennlig, sunn næringsrik mat til seg selv man kan mose til grøt som inneholder alle de nødvendige vitaminer, mineraler etc eller om man simpelten ikke orker å koke poteter, gulrøtter, steke rent kjøtt og saltfrie sauser ved siden av salaten man gjerne spiser til middag selv. Ja så får det være ditt valg. Akkurat som at om du mener at maten må være hjemmelaget for barnets beste, bør jeg kunne forstå det. Så kan jeg forstå det da. Men jeg er ikke enig. 

"La barna spise det samme som oss voksne." JA! Heia det! Men da må for fankern meg jeg spise det samme som barnet også, og det er det rett og slett ikke alltid jeg har lyst til. Sønnen min kunne ikke sitte og lefle i seg en purèvariant av en caesarsalat eller den baconcheeseburgeren jeg cravet før mensen. Han kunne, men det ville ikke vært det beste for han. DA kommer disse deilige små glassene med ferdigmat inn. For en lettelse at jeg slapp å lage to varianter av alle måltider hele tiden! Nå hadde ikke jeg masse tid til overs da jeg først ble mor, så jeg innser at jeg muligens hadde sett annereldes på dette om jeg ikke var alenemor og i full jobb og kunne være mer hjemme og dille ved grytene, men takke seg til at det finnes sunn og rett mat for barn på glass. Saken jeg skrev var ment som en liten tommel opp for at småbarnsmødre må prøve å roe ned egget!

Angsten for hva vi putter i barna våre er stor. Altfor stor. Jeg ble tilsendt linker om høyt nivå av arsenikk (!!!) i matglassene, andre damer forvillet seg inn i førkrigstiden og priste seg lykkelige for at kroppen deres og bondegården i nabobygda  kunne livnære barna deres om det skulle knipe skikkelig, andre hevdet barna ikke likte barnemat, men bare friske urter og fullkorn. ja, vel da håper jeg virkelig barnet ditt får de friske urtene. Mitt barn fikk i hvertfall kilovis med "arsenikkbarnemat" og litervis med "genmanipulert" morsmelkerstatning og er frisk som en fisk så da tar jeg utgangspunkt i at det er liv laga. (Kaster salt over skulderen!)


Jeg (eller brystene mine) klarte ikke amme stort mer enn to måneder. Hadde jeg bodd i den tredje verden hadde barnet mitt mest sannsynlig dødd. Her i Norge stod melkepulveret i skapet og ropte etter å bli drukket så min lille skatt kunne bli en nydelig, frisk liten tjokkis med masse melk i magen. Her får han litt mat av sin aller første kompis i verden Oliver <3 

Poenget er som en god venn av meg sa rett og slett fordi jeg ikke kan si det bedre selv: 

Tør gjette på at om man sammenligner barn som har fått ferdiglaget barnemat på boks og de som har fått den 'hjemmelaget', så vil det ikke være noen betydelig forskjell i sunnhet, livslengde, eller annen betydelig faktor. 

Ferdiglaget mat har vært blant de største innovasjonene som har frigjort kvinnene fra kjøkkenet og husmorrollen. Andre eksempler er oppvaskmaskinen, kjøleskapet, vaskemaskinen, tørketrommelen, billigere klær, barnehager, vaksiner, med fler (innlagt vann, strøm, toaletter, osv). 

Det "naturlige" er jo hva vi har gjort før - i fravær av alle tidligere nevnte eksempler - men det betyr jo ikke at vi skal forkaste hva som har kommet. At folk baker, lager mat fra bunnen av, strikker gensere, og gjør tidligere 'husmorting' i dag er ikke fordi vi trenger det, men fordi vi har for mye fritid og fyller den med ting å gjøre. Problemet er at vi er innrettet slik at vi gjerne ser etter mening i syslene våre, selv når de kanskje er meningsløse. Og nettopp DER er det mange som tjener penger...

Vi får altfor mye info fra ulike studier/forskningsrapporter/forbrukerartikler og ikke minst tips fra nabokjerringa med 8 unger og 30 barnebarn som forteller oss ulike, ofte totalt motstridende, ting. "Jeg som mange andre velger å leve i den tro at retningslinjene for barnemat i Norge er strenge nok for meg og mine inntil det motsatte er bevist nok ganger til at de endres." sa en venninne av meg. Jeg kunne ikke vært mer enig. Dette gjelder ikke barne barnemat. Jeg er ikke redd for verken mais eller kylling enda til tross for elleville rapporter om hvor farlig dette er for meg.

Gud forby, men den dagen et barn blir noe særlig dårligere av ferdigprodusert barnemat her til lands enn et glass med sur kumelk skal jeg spise hatten min på det jeg skriver nå.

Vi er så redde hele tiden. Og med god grunn. Farene der ute er mange og truende. Jeg er angsnevrotiker på min hals! Ingen skal anklage meg for å være noe annet enn en over gjennomsnittet bekymret mor. Men for å være helt ærlig er jeg mye reddere for at barnet mitt skal sette noe i svelget eller snuble og slå ut fortenna enn at han skal bli arsenikkforgiftet av barnemat på glass. Bank i bordet....

 

Love is not Money

I dag har jeg intervjuet den feteste karen! Og det kan dere lese mer om i helgen!
Ronni Le Tekrø assa! For en mann. En legende. En av verdens 25 beste gitarister!
Gode GUD som jeg savner min storhetstid som heavyrocker. Nå er jeg bare en former heavy-metaler. Men det hjelper med dager som denne. Og videoer som denne ;)
Sjekk den ut her:



Digger vi barnemat på boks? YES WE DO!

 

Har skrevet en sak om barnemat. Du trodde kanskje det var kjedelig lesning, men det er det altså ikke.

All ære til de som har tid, lyst og tro på at hjemmelaget barnemat alltid er best, men I beg to differ. 

Hva synes du?

http://www.klikk.no/foreldre/article1488151.ece

Skåååål for faen!

Nei, da jeg hyller ikke alkoholisme, forfall eller sykdom og fordervelse. Men så vidt meg bekjent er alkohol fortsatt et lovlig rusmiddel over store deler av verden. Og ja, selvsagt her i Norge. Tro det eller ei, men for de fleste er det ikke bare et rusmiddel heller. Men folk liker faktisk smaken av det. Helgefylla går sin vante gang hver bidige helg året rundt, og nå som desember og julebordsesongen har ankommet deles folket i to. Oss som skamløst innrømmer at fest med alkohol  og fulle folk er noe av det aller morsomste vi vet, og de som synes at både følelsen av å være full og ikke minst det å være omringet av fulle folk er helt motbydelig. Ja, og så en tredje part: de som ikke drikker, men som synes det er helt ok å være i nærheten av fulle folk til tross for at vi som drikker nesten alltid utøver drikkepress. Dessuten kan jeg som gammel bartender ærlig inrømme at selv  på både fjonge og mindre fancy utesteder/restauranter er det et ekstremt snevert utvalg av alkoholfri drikke til de som er avholds. Ja, for det er det dere er når dere ikke drikker. Og det er ikke et negativt ladet ord som kun tilhører de som ikke drikker i Jesu navn. Avhold eller nykter samme hva slags betegnelse det har, det er det det heter når man ikke drikker. 



Øl og akkevit eller brus og vann? Jeg personlig går for det første. Lite tips: de fleste barer lager alkoholfrie varianter av de mest populære drinkene sine! 

Jeg vet liksom ikke. Skal man være stolt over at man ikke drikker? Eller skal man være stolt over at man drikker? At alkoholisme er et utbredt problem er ingen hemmelighet. Folk i fylla kan både bli emosjonelle, aggressive, slitsomme, sprengkåte, frekke og i overkant ærlige. Men vi må aldri aldri glemme at fyllefanter kan også bli i overkant herlige!

Ikke noe er søtere enn en nybakt mor som har fått sitt første glass vin på halvannet år etter graviditet og amming. Smått snøvlete etter et glass og strålende blid, mens hun stønner "å herregud dette har jeg savnet."  Eller når man har fått lønn og tar lønningspils og blir litt røde i kinna og litt mer fortrolige med kollegaene enn man er til hverdags. Ja, altså man skal jo selvsagt kunne briljere med kunsten å kunne begrense seg og kjenne sine egne grenser og bla bla bla, men kom igjen a? Er det lov å leve eller?

Hvem er de blideste folka i verden spurte faren min meg en gang. Min far som for øvrig er tilnærmet avholds (i min verden betyr det at han nøyer seg med 2-3 mellanøl eller et glass vin i spesielle anledninger eller til utvalgte måltider.) Svaret var rett foran oss. Vi tuslet rundt i byen og på en benk satt det en lurvete gammel alkis og sang røverviser og gliste mens han hyttet med neven. "Hææællåååå!" "Ha en strååålende hikk, hikk daaaag" sang han etter oss. Vi gliste stort tilbake og jeg tenkte: han fyren der hadde det jo slettes ikke verst. Full og fæl, men pappa hadde jo et poeng. Han var strålende blid.

Det sådde ingen drøm i meg om å bli en benkeslitende, syngende drukkebolt, det kan jeg si, og jeg skal være veldig forsiktig med å hylle et samfunnsproblem  som alkoholisme, men jeg har nok en gang sett meg lei på de ikkealkoholdrikkende moralske pekefingrene! Drikk eller ikke drikk. Vær sosial eller ikke vær sosial. Velg dine fester med alkohol eller uten. Jeg har ei vennninne som har sluttet å drikke som ba meg på fest her forleden. Det var helt topp det! Grønn te og sjokkis og en liten gjeng med folk og housemusikk. Meget rar opplevelse, men ikke en negativ en, til tross for at jeg er den første til å innrømme at store sosiale lag uten et glass vin for meg kan være meget nervepirrende.

Jeg har vært på mange julebord i min tid og på mange av de er det mye drikking, men jeg har personlig enda til gode å ha blitt verken forlegen eller alvorlig bekymret for noen av mine kolleger.  Det skal sies at noen kanskje har blitt litt brydd av meg innimellom, men det kan folk bli når jeg ikke drikker også. Jeg har ikke hatt spesielt dannede kollegaer. Helt vanlige folk klarer som regel å drikke som helt vanlige folk. De som ikke klarer det finnes det måter å håndtere. Glem nå ikke at vi er iskalde, avstumpa introverte nordmenn! Liitt alkohol vil for mange av oss bare virke positivt på de inneslutta, redde og kjedelige personlighetene vi har utvikla gjennnom hundrevis av år med furet værbitt og jantelov. 

 


God jul!

Det topper seg i kveld da jeg leser i Dagbladet at det er utviklet en hersens mobilapp som kan gi kollegaene dine gult kort når du mener de er litt i overkant på druen på julebordet. Altså? Finnes det ingen grenser for hva slags feighet vi skal vise for hverandre? Er det noen som er i overkant beruset så sier man for Guds skyld fra på en høflig og voksen måte! Hadde noen veivet med mobilen sin i fjeset mitt eller foran noen jeg kjenner med et gult kort fra en mobilapp som gir velmendende råd om " at nå bør du ta deg fem minutter og et glass vann" hadde jeg fått akutt trang til å stappe hele forbanna mobilen oppi glasset med vann! Eventuelt tvangsfore vedkommede med en iskald shot med akkevit!

" En nyutviklet app, «Fyllepolitiet», skal få folk i lystig lag til å bli oppmerksomme på at de er blitt, eller er på vei til å bli, for fulle. Meningen er at man skal sende gult eller rødt kort til venner og bekjente som trenger en påminner/oppstrammer mens de er i lystig lag." Skriver Dagbladet."

Denne appen skal liksom få folk til å bli bevisste på sitt eget alkoholinntak. Jeg kan som gammel bartender også fortelle alle dere som synes denne appen var en god idè at folk som drikker for mye eller ved feiltakelse har bommet litt på dagsformen og tyllet i seg noen enheter kroppen mest sannsynlig ikke er særlig motakelige for gule kort med et hånende smilefjes bak. Gjør heller som man gjør i alle andre lystige lag. Gi et subtilt hint. Om det ikke virker (folk flest med vil bli brydd nok av at du antyder at man er i ferd med å drite seg ut.) Funker ikke dette så bestill en taxi, finn frem vinterjakka og broddene og dytt personen inn baksetet, rull ned vinduet og gi adressen hjem til taxisjåføren. Takk for i kveld og sov godt!

Jeg sier som en god venn av meg sa: Jeg skal love deg at de som først får et gult kort kommer til å satse alt på å få det røde...

 

hits